Nordtug eller Northug? Høna eller egget?

Om jeg kjenner Petter Nordhug? Nei, det gjør jeg ikke. Om jeg skulle ønske jeg kjente han? Tja….  Han fremstilles/fremstiller jo seg selv som en høyst arrogant og sjofel skimester og jeg digger jo sånne folk! De er ofte de beste for de er mer ærlige i væremåten! Kanskje vi bør lære litt av Northugs arroganse… Kanskje vi skal ta full fart og drite i janteloven?? For DEN lever! I aller høyeste grad!

Jeg får ofte høre at jeg er gæærn! Det er jeg veldig glad for! Det er et bevis på at jeg ikke bare eksisterer, men jeg lever! Den gæærnheten jeg blir beskyldt for å inneha mener mange stammer fra Nortdtugene. Nordtugblodet! Dette blodet har jeg hørt om i alle år og trodd på det. Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde levd noen år tidligere. Så jeg kunne fått med meg Nordtug-galskapen! Jeg kunne opplevd XX Nordtug da han satt som tilskuer på en boksekamp og ble så ivrig at han snudde seg og klinka ned han som satt på nabosetet. Jeg kunne opplevd XY Nordtug som fikk hesten sin skremt av en billist, gikk sakte av hestevogna, bort til bilen, dro regelrett figuren ut av vinduet og klistra ham utover lakken. Jeg kunne opplevd YY Nordtug som hadde en kompis som fikk avslag på en byggesøknad! Etter et passe ugreit møte på kommunehuset ble søknaden innvilget etter 3 dager. Osv,osv… Dette er jeg for ung til.

Det jeg derimot ikke er for ung til, er å oppleve Nordtugenes første slektsstevne i Steinkjer i Herrens glade år 1999. Da reiste 20 hardhauser til Trøndelag for å møte ytterligere 200 hardhauser. Men… -vi møtte 200 lugne, saklige trøndere med beina godt planta i tørr og fin jord. Vi tilbrakte 2 døgn sammen. Ikke noe slåssing, ikke noe fyll, ikke noe bråk. Jaja, sett bort fra de 20 tilreisende som dansa på bordene før kl 21 da… Hva skjedde? Hadde jeg blitt lurt? Er jeg ikke gæærn alikevel? Det kom som julekvelden på kjærringa! Dette måtte undersøkes.  Etter x antall samtaler opp igjennom årene med min far og andre «ØstfoldNordtuger» tror jeg at jeg har svaret. Min oldefar, Johan Nordtug (gamle oppsynsmann i Tune kommune) var en av åtte unger fra et Nordtughjem i Nordnorge. (Ja, alt nord for Sinsen er Nordnorge så jeg har god margin). Han flyttet sørover og fant sin kjære i Eidet, nærmere bestemt på Apalbakken. Olga Sofie! Olga Sofie Apalbakken. HUN var gal! Jeg har hørt noen historier og Nordtughistoriene blir som barnetv å regne i forhold… Puh… Jeg kan puste lettet ut! Jeg ER gæærn, jeg er bare ikke Nordtuggæærn.  

Her kommer en helt vill påstand: «Hva om Petter Northug IKKE er så arrogant og sjofel som han vil ha det til»… En absurd tanke… Han kan da ikke gi seg ut for å være noe han ikke er? Fordi det er den slags som selger… Eller kan han det? Kan han være en luring? ;) Vi får se!

Uansett… -Alt hva Petter Northug er eller ikke er så er han det ETTER meg og vi ER i slekt! I den grad en 16-menning er slektskap. Det fantes i utgangspunktet en eneste Nordtugslekt, eller Nordpufr som de het da. Nordpufr ble til Nordtuv, Nordtuv ble til Nordtug, som igjen ble til Northug rett etter 1. verdenskrig. Petters oldefar (mest sannsynlig) byttet bort d’en med en h og lagde sin egen gren på slektstreet! Gikk sin egen vei… -virker kjent ;)

Jeg ønsker herved å konkludere med at Jeg ER gal, høna sparker bakover og Petter er en meget dyktig skiløper jeg når som helst kunne tatt et glass med!

Jeg legger ved en liten filmsnutt som bevis på … Ja, hva som helst! Bra er’n ;) Minstemann i filmen er min 3 menning, Ola Nordtug, daglig leder av Nordtug Bil. 

http://www.youtube.com/watch?v=O619sRKlBeo 

Med ønsker om en natt vi kan le av imorgen!

-Anita-