Han Magnar!

Sjuogtredve mil nordover, litt østover og oppover ligger Eidet. Ei lita bygd under himmelhvelvingen, sjølberga med tømmerlense, lensemuseum og egen campingplass. Fritt for vær og vind, akkurat der morrasola renner oppover det nye ruvende sykehuset bor Eidets store Volvofantast, Magnar Nordtug. Født gæærn og fanga vill, aktiv fargeblind og overkjørt en rekke ganger, rekker hundreognitti centimeter over bakken og er ellers ved godt mot.

 

Bortsett fra Volvo, galskap, knallblå øyne og noen få, små tvangstanker fatter jeg ikke at han er faren min. Gammel speider, gått befalsskolen, fengselsskolen og digget det! Alt er i sin skjønneste orden. Alt har brettekanter, ingenting ligger feil eller skjevt. Ikke rot, ikke søppel. Ikke sigaretter, ikke alkohol, ikke fett, ikke sukker. Trening og frukt.

Volvo! Nå har han fire, også har han sitt egne lille Volvomuseum. Ikke noe å kimse av. 

Født i 1955, tok en test for en kort stund siden, fikk beskjed om at han har fysikk som en 25 åring…  Jeg tør ikke ta den samme testen!

Pappa har stått bak og dyttet meg frem og opp hele livet. HAN sørget for å få meg i barnehage, HAN sørget for at jeg fikk meg moped, HAN sørget for at jeg kom meg ut. Motiverte uansett hva jeg drev med. Kjørte rundt etter meg, tok bilder og heiet! Uavhengig om det var Norsk Folkehjelp, hunder, drosjekjøring eller hyss. Bare jeg dro ut, gjorde noe, opplevde noe. Jeg var veldig overbeskyttet som barn og en gang hadde pappa tenkt «uff, den ungen får jo aldri slått seg, aldri skjært seg, aldri kjent smerte… lurer på om jeg skal dra til ho med brødfjøla i bakhodet!» Det stoppet med luring! Han gjorde det aldri.

Konkret, klar og tydelig! Ikke no knussel. Det er umulig å lure på hva han mener. Han har dempet seg litt med åra, men dog.

Jeg rydder sjelden. Når jeg først rydder så rydder jeg ALT. Når jeg gikk på barneskolen ryddet jeg også svært sjeldent. Men den ene gangen… Jeg husker en daværende venninne fortalte på en fest noen år etter at «jeg kunne ringe Anita på en mandag og spørre om vi skulle finne på noe, men hun skulle rydde på rommet. Jeg kunne ringe igjen på fredag og hun ryddet fortsatt.» Ja, det var sant. Da skulle hvert eneste lille klistremerke snus og vendes og vurderes før det deretter havnet enten i en ta-vare-på-haug, en kast-haug eller en må-taes-opp-til-ny-vurdering haug. Dette er grunnen til at jeg sjeldent rydder. Jeg blir stresset av tanken på at jeg aldri har tid til å rydde ALT! Når pappa skal rydde ser jeg jo hvor mitt sirkus kommer fra. Det skal ryddes på en bod. ALT skal ut på gresset, legges spredt utover så det er oversiktlig og ryddes inn igjen. Ting som burde vært kastet for førti år siden, som han vurderer på nytt legges til enda en vurdering. Så skal alt inn igjen. Kategorisert og organisert. Ryddet på plass enten etter tall eller alfabet, mest sannsynlig begge deler. Det blir hengt opp plakat inne på bua som tegner og forteller, deretter blir dette skjemaet lagret på en fil på pc’n. Det skal være enkelt å finne ting. Den brune esken med de sorte vinterskoa… Det er bare å gå inn, slå på dataen, lete opp «brun eske svarte sko» Der ja. Første hylle til venstre, nest nederst, til høyre på hylla. Hylle A, 3 dje trinn, høyre. Altså A3h. Der ligger dem! Jeg simpelthen elsker systemene hans. Mine blå håndklær blir bare blåbær, men jeg ser hvor det kommer fra og er stolt av det.

Det er trangt her i huset. Jeg manglet lenge et klesskap i andre etasje. Jeg kjøpte skap for snart syv måneder siden. Alle klærne ligger fortsatt på gulvet. Hvorfor? Fordi jeg ikke vet hva jeg skal ha i skapet. Noe skal kastes, noe skal ikke i skap, men noe skal. Noe skal vaskes først. Jeg har enda ikke tatt meg tid til hele den prosessen, derfor kommer ingenting i det tomme skapet.

Vi er varme folk, jeg og pappa! Varme som i gode mennesker? Det får noen andre vurdere. Jeg mener varme som i svette! Jeg opplever det ikke i like stor grad som min far, han er ekstrem. Hvis jeg blir bittelitt irritert så blir jeg varm, men det holder som oftest å ta litt luft. Hvis pappa blir irritert så går det ikke mange sekundene før klærne faller. Plagg etter plagg. Vi trenger nødvendigvis ikke bli irriterte heller… Litt oppkava… -av forskjellige årsaker…

Jeg kjøpte meg fem sauer en gang. Den ene døde og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med den, ringte pappa og han visste råd. «Jeg kommer og henter’n» Okay, takk, flott! I en gammel rusthaug av en grå Volvo 240 og med matchende grå kjeledress kom han og hentet sauen. For meg var det ute av øye, ute av sinn. For han var det vesentlig mer omfattende. Sauen veide i overkant av 120 kilo og skulle graves ned i Eidets mørke skoger. Vi hadde lagt søplesekker under hele sauen så når han lukket opp bagasjerommet var alt som stakk opp svarte fliker av sekkene. Gammel Volvo, mann i kjeledress med spade i hånda, søplesekk i bagasjerommet, bilen rygget godt inn på en skogsvei. Etter tre spadetak går overdelen, etter tre til går t-skjorta. Også kom de gående… Et eldre ektepar som var tilfeldig ute på tur fikk øyekontakt med denne graveren… Han tenkte at det da ble ugreit å fortsette og grave så han pakket med sekker, spade og kjeledress og kjørte et annet sted. Opp med bagasjerommet og i gang med nytt høl. Tror du ikke jaggu at det samme paret kom gående. De hadde vel snudd da og tatt en snarvei, for her kom de samme folka. Han Magnar kunne jo ikke drive denne katt og mus leken hele dagen så han måtte få dem vekk. Måten å gjøre det på var å heve spaden og gå mot dem. Grå, gammel, rusten Volvo med søplesekker i bagasjen og en halvnaken mann på 1.90 med hevet spade… Ja, da forsvant de fort. Sauen ble gravd ned og alt gikk bra! Hvil i fred, sauen!

Når jeg var ti år kom jeg i skade for å bli et skilsmissebarn. Tøft der og da, men nå i de senere år ser jeg selvfølgelig at det var det eneste riktige å gjøre. Det var noen år med liten kontakt med etterpå har det gått bare en vei. Rett vest! Nei, absolutt ikke. Vi har bare fått bedre og bedre kontakt. Nå har han jo blitt morfar også. Dette var måten han fikk greie på at han skulle bli det:

«Jeg har tre ting å si: blablablablablabla, blablablablabla, også er jeg gravid!» 

«ok, den er god! … HÆ?»

«Jepp, sånn kan det gå! Ikke mer å snakke om!»

«Ehhh… Neivel… -Men det var jo fint da… vel…eller?»

Jeg tror han fikk sjokk! Av budskapet, ikke måten jeg innledet samtalen på. Vi har alltid snakket sånn. Jeg har begynt å snakke sånn med andre også. «Jeg har to ting å si!», «Jeg har tre spørsmål!», «Jeg lurer på en ting og har en ting å si!» Veldig effektivt og ryddig. Han slet litt med babyFrøya men nå har de blitt to hender i e ræv! Vanskelig å kommunisere med en kladd med menneske, mente han! Jeg kunne ikke blitt mer enig!

Jeg vet jeg muligens irriterer med disse todelte innleggene, men sånn må det bli for å unngå at det skal bli for langt. Og med han Magnar er det mye å skrive. Skulle hatt egen bok han også. Siste del kommer i morgen.

Nå har jeg fyra så jeg holder på å dævve her. Har tatt av litt klær så det blir ikke noe særlig til emne, men det skal nevnes at jeg har ubarberte legger. Mulig det går innunder kategorien «leggvarmere»! Designvare sådann!

-Anita-