Fra nattens mulm og mørke

Hvorfor er jeg ikke trøtt? Hvor kommer energien fra? Denne uken som har gått har jeg sovet i snitt 5 timer pr natt. Er ikke det for lite? Hvorfor svimer jeg ikke bare av? Merkelig.

Jeg sovna riktignok i drosja i en stille time tidligere i kveld, men dog. Det er deilig det, å sette på varmen, legge ned setet og vite at hvis det skulle skje noe på eteren så vil den lille datakladden på dashbordet sørge for at jeg blir dratt ut av de vakreste drømmer på en makaber måte.

Men den ene timen er jo bare piss i havet. Jeg burde vært trøtt. Det er noe av det jeg har tenkt på mens jeg har kjørt i natt. Det og mye annet. Det er tenketid innimellom turene. Jeg har også formet et nytt blogginnlegg i hodet mitt i natt. Det kommer til uka. Mange tanker. Mange opplevelser. Mange spørsmål. Jeg har nå kjørt mitt åttende skift (tror jeg) på fem år. Samtlige av gangene har jeg savnet å leve sammen med en drosjesjåfør når jeg har kommet hjem. Noen å dele opplevelsene med. Noen som forstår…. Men nå har jeg dere. Og det er jo flott det.:) ;)

Dette blir et innlegg utenom det vanlige. I natt har jeg kjørt tjue turer tror jeg, men den siste utmerket seg litt. Jeg husker ikke fra tre til halv fire, men jeg husker turene mine. På den turen som viste seg å bli den siste for denne gang skulle jeg kjøre en mann som jeg kan tenke meg kan være femti år. Pluss, minus. Jeg stoppet utenfor det riktige huset og et bustete mannehode stakk ut med beskjed om at han kom snart. Ok, så spilte jeg vel litt wordfeud så lenge da. Takstameteret rullet og gikk det. Etter vel fem minutter satt et noe mindre bustete hode seg inn i bilen. Ja, resten av kroppen var selvfølgelig også med. «Unnskyld, men jeg ble visst litt forsinket!» «Forsinket?» Undret jeg. «Vi hadde ikke akkurat noen avtale!» «Nei, du vet hvordan det blir, sjåfør!» Javisst vet jeg det. «Helt i orden det, kunde.» Nå drar vi! Han skulle ikke kjøres mer enn en mil, men du verden for en samtale vi fikk plass til på de minuttene. Han startet med å lure på om det var mye og gjøre. Han stilte også noen andre meningsløse spørsmål. Jeg svarte etter beste evne og stilte meningsløse spørsmål tilbake. Hvis det var sånn han ville ha det så greit for meg. Da han stakk hodet ut av døra på huset første gang så sto det en dame bak ham, halvt klyngende rundt livet hans så jeg regnet ut at det var lurest å prate som om de hadde vært to. Dialogen kommer under her. Jeg er A og kunden er K. Velbekomme!

A: Har dere vært ute i kveld eller?

K: Ja, både ute og inne…

A: Hehe, okay.. Var det mye folk ute?

K: Folk? Det er folk overalt! Hehehe. Men vi var bare ute til midnatt. Nå har vi hatt sex i tre timer!

A: Oj, så flott a! Skal gjøres det å!

Jeg er ikke nøye på det. Jeg vet jo at folk har sex og jeg vet at muligheten for at de har hatt seg rett før de setter seg i drosja er stor. Likevel er jeg jo ikke sikker og er fornøyd med det. Jeg trenger ikke vite. I det sekundet han sa siste ord i setningen og mens jeg serverte en liten verbal klapp på skuldra tilbake kom tankene. Hadde han vasket hendene? Munnen? Ehhh, resten av kroppen? Hans ansikt var, siden vi satt i en bil, ikke mer enn femti centimeter unna meg. Hendene og resten av kroppen var ikke noe lenger unna. Kjente jeg lukten? Skulle jeg kjenne etter? Skulle jeg puste med munnen? Vanskelig å prate samtidig. Han skulle jo ikke ta på meg, men jeg kikket på hendene hans og kjente at han hadde delt litt vel mye. Klokken var på daværende tidspunkt 03.35. La oss sammen tro at han ikke hadde brukt de trettifem minuttene til overs på klining, prating og «etterpårøyking». La oss tro at han hadde sittet 35 minutter i badekaret! 

K: Ja, du vet… det er rart det der med den sexen…

Ehhh… Javel… visste jeg hva som var rart med den?

A: Ja, rare greier! Hva er det du synes er rart a?

Jeg åpnet dermed Pandoras eske og kunne skylde meg selv.

K: Vi går ut for å spise og drikke også blir dama kåt også må vi hjem! Det er jo bare å bli med. Det er jo derfor jeg er ute egentlig. For jeg vil jo ikke noe mer. Det blir jo bare som det alltid blir. Mye deilig klining og puling de første to åra også er det slutt på det. Så begynner jeg jo å lete etter andre som vil…vil…vil…

A: Pule mer?

K: JA!!! Akkurat

A:Skjønner det…

K: Det er bra du skjønner det sjåfør. Det går an å prate med deg! Flott! Hør her!

Oh My God! Nå kommer det! 

K: Jeg forstår nemlig ikke poenget! Når jeg var tjue år og spanderte drinker på damene på by’n trodde jeg jo det var om å gjøre å finne seg en dame og bli gift og få barn. Jeg trodde det skulle gjøre meg lykkelig.

A: Men det gjorde det ikke?

K: Nei, det var som jeg sa moro i tre, fire år også var alt liksom over. Så hva er lykke for meg?

A: Nei, det vet jeg jammen ikke…

K: Hva er lykke for deg, sjåfør?

A: Å kjøre rundt på deg! (der ble det nittiåtte kroner i driks)

K: Er det lykke å kjøpe nye klær? En ny dress.. nei. Er det lykke å dra på fisketur? Nei!

Nå var vi på god vei. Han svarte på sine egne spørsmål. Interessant. Og tydeligvis finnes det bare en av to måter å bli lykkelig uten dette sextjatet! Handling og fisking. Intet håp for oss som ikke driver med noen av delene. Godt å vite. Han fortsatte.

K:Er det lykke å jobbe, betale regninger, spise og sove?

A: Jeg vet ikke jeg, men det er jo det mange av oss driver med da…

K: I gamle dager var folk sammen da. Alltid. Hvorfor er vi ikke det lenger?

Jeg foreslo at vi kanskje hadde blitt altfor selvstendige. At vi ikke TRENGER noen lenger. At vi greier oss selv.

Han sa seg enig, men hadde mer på hjertet…

K: Jeg er lei puling også egentlig!

A: Ja, så er det jo bare å la være… eller?

K: Joda, men noe ska’n jo drive med. Også tror jeg det er sunt! For kroppen.

A: Ehhhh… Ja…

K: Tror du på et liv etter døden, sjåfør?

A: Ja, det gjør jeg!

K: Hva tror du skjer med oss?

A: Mener du om det blir noe puling?

K: Hehehe, for eksempel…

A: Nei, det tror jeg ikke, men det blir sikkert mye annet kult.

K: Har du barn sjåfør?

A: Ja, jeg har en datter på tre år.

K: Jeg har tre barn.

A: Okay… Kanskje det er lykke for deg? Noen mennesker lever jo for ungene sine…

K: Nei, det tror jeg ikke. De er jo egne mennesker. Jeg kan jo ikke leve for eller igjennom dem.

A: Nei…

K: Nei, du må skjønne at jeg er et eget individ. Jeg har jo egne tanker og følelser og behov. Det skjønner du?

A: Ja….

K: Dette er viktige spørsmål. Det vi snakker om nå. Hva som er lykke. Jeg lurer på hva som er lykke…

A: Ja, jeg skjønner at du lurer på det, men kanskje det er det samme veldig mange andre også lurer på. Kanskje det ikke er noen riktige svar.

K: Jo, det må det være

A: Og du tror jeg har dem?

Nei, det var han aldeles ikke sikker på. Nå var vår lille reise snart slutt. Jeg hadde sluttet og tenkte på den eventuelle håndvasken for lenge siden.

K: Må jeg ringe henne i morgen?

A: Det vet jeg ikke… Sikkert smart…

K: Men da blir det bare mas…

A: Så lar du bare vær…

K: Ja… Inn til høyre her… her bor jeg.

A: Ok. 

Vi stoppet. Jeg fikk penger. Kontanter. En femhundrelapp. DA kom jeg til å tenke på håndvasken igjen… hva skulle jeg gjøre? Be om hansker først? Nei,nei… Jeg har jo tatt i så mye rart, det var jo bare å ta imot. Så skulle han ta meg i hånda og takke for turen. Vææææ…. Ehhh… Jaja. «Jo, selv takk!» OGSÅ skulle han ha en klem…. Han var aldeles ikke ufin. Ingen fremstøt på hele mila. Jeg holdt pusten og la panna mot tinningen hans. Det hele varte ett hundredels sekund. NÅ var han fornøyd. Kanskje det var lykke for ham? En panne/tinning klem fra en avdanket drosjesjåfør. Jeg sa det ikke høyt. Vi hadde akkurat satt på lokket på esken. 

Jeg hadde ikke sett på ansiktet hans. Den tid jeg så på han var det hender og munn jeg var opptatt av… Det var en pen mann. I pene klær. Et helt ok hus og en grei bil utenfor. Tre barn og etter alder å dømme kanskje barnebarn. Han hadde akkurat vært på vift, hadde råd til hyggelig driks. Og han lurte på hvordan han skulle bli lykkelig. Kanskje vi alle bør lure på det? Eller kanskje han bør lure litt mindre… 

Kjære K! Jeg håper du finner lykken. One way or another! 

Og angående å ha spørsmål som jeg startet med her... -jeg er visst ikke den eneste med spørsmål ;) 

Ship o hoi 

-Anita-