Mitt «forhold» til Eyvind Hellstrøm

Denne historien startet ca et halvt år etter at jeg fødte mitt avkom. Full av hormoner startet jeg et engasjement på Vestlandet i en liten kommune i Ryfylket. Jeg pendlet, og jobbet der borte en uke før jeg hadde 2 uker fri. På denne arbeidsuken var en av primæroppgavene mine å være sammen med en kollega og en pasient i et 250 m2 stort hus. Det ble noen kjøreturer, men det er fortsatt 24 timer i døgnet! Til tider var det mer enn nok å henge fingrene i, men vi opplevde også en og annen 5-minutter  som måtte fylles. For sånn er det jo: drabelig godt å sette seg, men så må det skje noe… -Og det litt brennkvikt. Jeg har nok blitt verre på det område… -usikker på om det er et snev av ADHD, indre uro eller bare et aktivitetsbehov? Vel, det får vi ta en annen gang!

Tilbake til det admirable huset ved fjorden. Jeg så vel bare en uskyldig episode av «Hellstrøm rydder opp» tror jeg, men det var nok til å starte en prosess i meg som tydeligvis enda ikke er avsluttet. Da skjedde det som alltid skjer i mitt eggende liv: Jeg handla! Det ser, etter alt å dømme, ikke ut til at jeg under noen som helst omstendighet ser viktigheten av å tenke meg om.  Nei!- Handling må til! Det er svaret på alle spørsmål! Tenking og grubling kan eventuelt gjøres på et senere tidspunkt.

«Jøss, flott og interessant mann han Hellstrøm», tenkte jeg…  «-jeg tar å sender’n en sms». Ikke fordi jeg trengte en mann! For det hadde jeg. På daværende tidspunkt levde jeg jo sammen med pappaen til Frøya. Jeg var selvfølgelig åpen om dette lille prosjektet mitt. Han bare lo og ønsket meg lykke til :)

Jeg blir umenneskelig nysgjerrig på tilsynelatende arrogante personer. La oss kalle det en hobby jeg har: å finne ut om arrogante mennesker egentlig er arrogante eller om det ligger noe annet og murrer rett under overflaten.

Okay… -1881, fant et nummer, sendte en sms. Jeg husker ikke helt hva som sto i den, men jeg kan tenkte meg at ordlyden var noe sånt som dette: «Hei ;) Mitt navn er Anita Nordtug og jeg synes du er en meget flott mann. Du mottar sikkert mange sms, men det i seg selv er ingen grunn til å la være å svare på denne. Mvh Anita Nordtug.» Sånn ja! Flott vettu! Hadde du svart på en slik melding? Hadde jeg svart på en slik melding? Aldeles ikke. Og det gjorde selvfølgelig heller han heller! Får vel ringe da! Kan jo ikke gi meg. Det har jeg aldri gjort. Jepp, tasta nr og kom rett til denne kjente damen her: «De er kommet til et nummer som ikke er i bruk!» AAaaaaahhhh…. Ikke rart han ikke svarte, det var jo feil nummer. Ellers var jeg hellig overbevist om at svaret lå og lurte rundt en aldri så liten sving. Måtte finnes et annet nummer selvfølgelig. Mannen var gammel, han var jo ikke fossil. Klart han var tilgjengelig på eter’n. Det gjaldt bare å finne rett kanal.

Etter den dagen har livet aldri blitt det samme. Det gikk sport i dette prosjektet mitt. Jeg skulle ha tak i denne gamle, arrogante, grå(gul) hårete, blærete nissen av en kokk med kulemage og et unormalt stort gestikuleringsbehov. Jeg gikk inn på brønnøysundregistrene og fant et navn og et nummer der. En lite snakkesalig mann i andre enden lovte å gi beskjeden videre. Det kunne jeg jo ikke stole på. Måtte videre. Jeg ringte deretter «plan B». Managerfirmaet Hr. Hellstrøm er tilknyttet. Det svarte en ung kvinne at hun ville vite min plan…??? Hva? Det hadde da aldeles ikke hun noe med. Og det var nettopp det jeg svarte. Ny blindgate.

Dagene og ukene gikk mens jeg spekulerte på hvordan mitt neste stunt ville se ut. I og med at alle mennesker i verden bare er 12 koblinger unna hverandre eller noe sånt, kunne han jo ikke være så klin umulig å finne! Ideene har vært mange og samtlige har blitt satt ut i livet. Jeg kan nevne i fleng: sms til Tom Victor Gausdal (meddommer i masterchef), sms til Jenny Skavlan (programleder i masterchef), mail til Jørn Hoel (personlig venn), mail til Hege Marie hellstrøm( hans ekskone), ehhhh vent nå! Hun SVARTE meg jo faktisk! Oh Myyyy Goood….. Hjerter og smil og pulsen i taket! Javisst gjorde hun det. Når ingen andre kan hjelpe deg her i verden er det godt å kunne ty til en avbalansert eks-kone. Samme hvem det er sin. Slik lød svaret: «Ja, jeg kan videresende beskjeden HVIS du forteller meg hvor du har fått min mailadresse fra!» Javel… Hun stilte et krav… Jaja, jeg er jo aldeles ikke vond å be og svarte med både blunkefjes og smilefjes at den adressen hadde jeg plukket opp i innholdsfortegnelsen på en bok de hadde skrevet sammen. Jeg følte nesten at vi var litt dus nå. Jeg og Hege :) Artig med nye folk i livet sitt. Nå skal det legges til at jeg visstnok var mer interessert i henne enn hun var i meg. Jeg fikk svar tilbake: «Ok, jeg videresender beskjed. Hege.» Også ble det stille. –Igjen. Jeg tenkte at det sikkert kunne gå både sekunder og minutter før jeg burde forvente noe mer nå. Men det gikk dager og uker. Veldig ugreit!  Jeg fikk vel minne henne på at jeg fortsatt var der ute i periferien. Sendte ny mail, litt sånn «hei og hå» start. Nå var vi jo bekjente :) Men hva? Hva? Blokkert??? Hun hadde blokkert meg. Nei, nei, nei!!! Hvorfor det da? Vel, ikke noe å dvele ved. Jobbe videre!

Tider skal komme, tider skal henrulle! Og det gjorde de. Eller for å si det sånn: Tiden gikk! Og den går jaggu enda! Og jeg er like langt! Det nærmeste jeg har vært er å sitte på samme cafe som Jørn Hoel på Sola flyplass og at pappa har sittet på samme fly som superkokken. Lite å skrive hjem om. Hvorfor jeg ikke snakket til Jørn Hoel den gangen?? Jeg turte ikke. Jeg var redd han skulle få meg arrestert på grunn av forfølgelse og jeg hadde jo barn og mann hjemme. Jeg har nå lagt hele prosjektet på is. Jeg er redd det blinker røde lamper i Hellstrømnettverket dersom noen hører eller ser noe som kan minne om meg eller noe jeg representerer. Jeg avslutter her med en liten halvgrisete hemmelighet. (Viktig at dette ikke kommer ut!) På et tidspunkt tror jeg Kenneth syntes så synd på meg at han gjorde meg en aldri så liten «håndsrekning» mens sjølvaste kokken beslagla hele flatskjermen ;)   
Til info har jeg sendt venneforespørsel til Hellstrøm sin bror på facebook. Han har ikke bekreftet... -pussig!

Det jeg sitter igjen med etter snart 3 år på jakt er 3 ting. Det er IKKE gull, røkelse og myrra. Det er rett og slett det dere ser på bilde som ligger over eller under her. Litt usikker… :)

Hellstrømeventyret er ikke over, det har bare tatt seg en pause! Bombesikkert!

-Anita-