Ting
tar tid og jeg henger etter med det meste. Denne bloggen ligger jeg
bare et halvt år på etterskudd med... Det var vel ikke den steka
som var gratis som var det viktigste men jeg hadde virkelig lyst til
å sette meg mer inn i dette griseriet som Line holder på med. Det
er like mange meninger om dette som det er stri bust på en gris. Hva
er økologisk? Hva er dyrevennlig? Og hvordan forholder vi oss til
alle lenker som vi drukner i på sosiale medier? Hvem skal vi tro på?
Skal dyr slaktes? Hvordan? Hvorfor? Kan vi spise dette nyforbannede
dyret i det hele tatt?
Jeg
vil starte med dama som driver denne grisesjappa. Line kan vel
fremstå som både krass og stram med et hundehold med faste rammer
og streite avtaler. Jeg har blitt godt kjent med to av hundene og jeg
har fulgt de to andre på avstand. Snille, trygge, flinke, fokuserte,
rolige dyr med et samlet hodet. Eller... rolig var vel å ta helt av. Når du viker lillefingeren for en border collie så
slipper du løs det glade vanvidd. Ulla er intet unntak. Og Lisa...
Når en labrador kjenner ferten av noen som kan spises.... eller ikke
spises... -så kan det minne om en syklist med dyrt utstyr gjennom
Svinndalskogen en grytidlig morgen. Som en bulldoser som ikke tar
hensyn til noen. Ikke en gang seg selv. Å være rolig er ikke alltid
å være rolig, men jeg tror dere skjønner hva jeg mener. Flotte
dyr.
Hvorfor
jeg skriver om bikkjer? Bare for å illustrere dyreholdet på denne
ikke-økologiske gården øst i Rakkestad. Det var sauer der da jeg
ble kjent med Line. Etterpå har det tilkommet både, alpakka, gris
og ku.
Økologisk
landbruk er bra se. Løse dyr i store binger. Store tempurmadrasser
med satenglaken som bare Freddy Mercury kunne misunt dem. Eller er
det kanskje ikke helt sant? Er det bare fôret som er forskjell?
Slaktemåten? Neida. Dyra må dø for at vi skal kunne spise dem
uansett, tro det eller ei. Strøm? Bly? Kniv? Bryr det oss? Hva er
viktigst? At dyra går ute og graver i jorda, leker, springer og er
lykkelige eller er det øko stempelet på plastikkpakningen når
kjøttet ligger i kjølehylla på lokalbutikken?
Jeg
er selv født og oppvokst i grisebingen. Bestefar var grisebonde og
drev med smågris. Det betyr at han fikk små griseunger som han
skulle fø opp til de ble slaktegris for så å ringe slaktebilen når
de var store nok. Han levde av disse dyra. Jeg kunne skrevet en
avhandling om den tiden men det er ikke han det handler om nå. Jeg
vil bare dele et lite minne for å illustrere på en annen måte at
de evner å ha et stort hjerte for dyrene sine disse grisebøndene.
Det var en tid der alle hadde tid.... så kom tiden hvor ingen hadde
tid. Da sprang ikke grisene fort nok opp på lastelemmen og sjåførene
hadde skaffet seg en aldri så liten strømpistol. Den gjorde ikke
annet enn å gi et lite støt, men bestefar ville det ikke sånn. De
grisene som skulle bli mat på norske bord, som han hadde gått i
flere måneder og klødd bak øret. De grisene som gjorde at han selv
kunne ha til salt på maten. De skulle ikke strømmes. De skulle
tusle i sitt eget tempo opp lasteplanet. De skulle få tid til å
stoppe og kjenne frisk luft. De skulle få tid til å kjenne betongen
forsvinne sakte under beina og bli til en vuggende lastelem. Bestefar
bivånet el-sjokkene noen ganger før han selv grep pistolen og ga
sjåføren et lite piff der sola aldri skinner. Den sjåføren kom
aldri med strøm igjen. Sånn er nok flere av dem... De derre
grisebøndene. Jeg vet ikke hva Line hadde gjort i en liknende
situasjon men jeg tipper hun hadde tenkt mye likt som bestefar.
Line
har som nevnt sauer også. Og får telefoner... -«Hvordan blir
dyrene slaktet? Kan vi kjøpe dem i live?» Halal er selvsagt ikke et
tema så hun svarer så genialt som: «Ja, du kan få kjøpt
Halalslaktet gris.» Da blir det stille i andre enden ;)
Hva
gjelder slakting på normal måte i Norge i 2016 så kastet jeg et
spørsmål til en slakter på vennelista mi på facebook. En kjenner
jo folk :) Takk Ove
Konklusjonen
min må være at det er viktigere at dyra lever et fritt og lykkelig
liv enn øko stempelet i butikken. Skal du spise god, norsk, godt
behandlet gris så ta en tur til Eng gård i Rakkestad. Bli med på
grisekafeen, kjenn på lukta, hils på dyra og tenk en grisete tanke
mens du nyter ribba ;)
Jeg
dedikerer den siste bloggen på denne siden til Line og dyra. Jeg har
fått meg et nytt opplegg i gave :) En hjemmesiden denne gangen.
Fortsatt sirkus Nordtug selvsagt ;) sirkusnordtug.net om du fortsatt
vil følge :-)
Takk
for nydelig gris Line :) <3 Og takk for at du produserer suveren
mat, være seg gris, ku eller sau.
-Anita-
