Menneskelig buffê ;)

Nei, nei, nei!! 

Jeg mener ikke nakne kvinner som bruker seg selv som fat. Fat som er fylt til randen av sushi og som koster tretusen kroner per kuvert. Når jeg ser bilder så ser jeg jo at det er vakkert, men jeg skal ikke skrive om det. Ikke nå.

Nå skal jeg skrive om å seg frem. Vi skal ikke reise mange år tilbake før det var stygge ord… -by seg frem. Jeg synes det er flotte ord. By på seg selv, by seg frem. Samfunnet i dag, som jeg ser det, gir rom for mye åpenhet. Åpenhet om legning, åpenhet om religiøse retninger, åpenhet om politiske ståsteder og mye annet. Alle skal få være seg selv og ha de meningene vi selv ønsker. Men bare til et visst punkt. Det går en grense. Det er greit å by på seg selv litt. Vi skal være litt åpne og litt ærlige og ha noen egne meninger. Hvis det blir mer enn litt så smeller janteloven og misunnelsen nevene i bordet. Hvor mange liker de synlige rikingene i landet vårt. De blir ofte sett på som arrogante klyser. Bortsett fra Idar Vollevik da, som gikk hei dundrende konkurs og var kjapt ute med å ta på seg «offerhatten». Den er god å ha på. Sommer som vinter.

Det er interessant med de som glir mer eller mindre ubevisst inn i denne rollen. Det er et trygt sted inne bobla. Ingen som stikker hull på den så lenge det finnes så mange mennesker som lever uten boble. De uten boble er et lettere bytte. Jeg tok også på en offerhatt en gang. Jeg tok den på i en spesiell sak og bærer hatten kun når det gjelder den saken. Viktig å skille på snørr og barter!  

Jeg refererer absolutt ikke til noen spesiell sak i dette innlegget. Men hele livet har jeg følt meg som kjærringa mot strømmen. Tatt a-typiske valg. Det får konsekvenser. Det hadde vært mye lettere og vært rund i kantene og venn med alle. Det virker enklere å sitte i opposisjon. Det hadde vært lettere å være feig. Det har jeg for så vidt også vært. Ved et par anledninger. Men det funker ikke for meg i lengden.

Jeg er en åpen person. Det er ikke mye jeg ikke deler med mange. Jeg har ikke mye å skjule. Jeg er bare et menneske og har ikke behov for å gjøre meg til noe mer enn jeg er. Har gått på en og annen smell både her og der. Og deler mer enn gjerne med nære og fjerne. Stor sett kommer det i retur. Det som kan bli brukt imot, blir det. Men siden det ikke hindrer meg i å fortsette min åpenhet, er det kanskje ikke så ille allikevel. Det preller liksom av. Jeg har lyst til å dele noen meldinger jeg har fått det siste året. Dette ligger ikke på facebook så det er ikke noe vits i å lete for å prøve å finne ut hvem de kommer fra.  

 «De ubetydlige firbente betyr mer enn alt annet. Bruke så mye tid og ressurser på sant vas, ja HERREGUD , du har ikke dyrepark ! ! Jo du har det . Sorry , men at du gidder ! !»

«Det var da som faan .:-@ jeg bare skjønner ikke at du er så opptatt av en hund som er totalt uvesentlig for DEG,og i tillegg bruke så mye tid og penger på sånt . . Helt ufattelig . Du får vel ingen stjerne av noen ? Tenk på hvor dumt det er . ALT skal passe deg , hele tiden . Det er så jævli rart ! ! ! Hvorfor så mange ting , hele tida . !

«Fy faan , der har du deg , du gir helt faan i alt. Du er jo bare opptatt av deg sjøl for å få mest mulig oppmerksomhet på face . Det er litt av ett LIV , Legge ut ALT om seg og sine . HURRA ;->Fy faan så jævla dumt ,men du ser ikke det ! !»

«Traff mora di i dag ! ! Du er jo utrolig slem Anita ! ! En dag møter du deg selv i døra ! Veldig mange har fortalt meg hvor stygg du har vært mot mora di......inkludert  XXX»

«Mora di er veldig lik bestefaren din........., du er så teit og egoistisk....., mange er veldig glad i deg ! ! ! ! Ta vare på de som virkelig er det, og ikke bare er der et kvarter i livet ditt»

De siste er kanskje de verste. Der hvor det spilles på mine følelser rundt bestefar, noe av det flotteste menneske jeg har møtt. Det refereres til denne saken : http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.6773436 hvor moren min lurte primærnæringsutvalget i Fredrikstad kommune så jeg skulle miste odelsretten min på småbruket jeg er oppvokst. Vi møttes i tingretten. Jeg tapte og har anket. 

Jeg har også mottatt disse: 

«På tide å skjerpe seg!!!!!!!!!!!!

DU skuffer meg Anita!»

«Makan til arroganse skal man lete lenge etter!»

«Jeg vet ikke hva slags info noen forer deg med men detta skuffer!»

Den siste der er litt artig. Den betyr at jeg ikke evner å ta egne valg, men jeg må faktisk bli foret av andre.

Restskatt er det mange som har. Min er garantert ikke av de største. Da jeg var åpen om det ble det forsøkt brukt imot meg på alskens stygge måter. Og jeg fikk blant annet denne:

«Hvorfor er du så jævla frustrert, er det for at du lever i eventyr-verden . Du har jo fortalt at du har restskatt . Da blir man frustrert, og det er synd . ! Få deg et bedre liv , og rydd opp i alt rotet ditt . Det er for mye styr rundt deg ! !»

Dette er bare et lite utdrag, toppen på isfjellet. Alt dette er selvfølgelig tatt ut av kontekst. Det disse meldingene har felles er at de bunner i mitt engasjement. Enten i eget liv eller andres. I avisa med trynet et par ganger og telefonen er rød.

Heldigvis får jeg en del slike også (veier opp big time): 

«Du er nok ikke klar over hvor flink du faktisk er med mennesker. Både i vennskap og som en veldig god hjelper. Med dyr og. Det bor utrolig mye i deg og så bruker du ikke energi på å endre oss andre......»

«Tusen takk for at du er du. Alle staller skulle hatt en Anita <3 «

«Takk for at du er her for oss, Anita. Ja, for hele familien. Vi setter stor pris på deg, det skal du vite»

Jeg får passe meg nå. Best å ta med mer negativt enn positivt vel… ;)

Jeg åpner opp og byr på meg selv. Gribbene står i kø for å rive i stykker både hjerte og sjel. Jeg plasserer hodet mitt gang på gang i giljotinen, og bøddelene står i kø. Godt jeg er tjukk i hue! Jeg er ikke sikker men jeg lurer på om dette kan ha med makt å gjøre. «Hvis du ikke gjør som jeg mener du bør gjøre så blir jeg sur på deg og da blir jeg slem» Er det så enkelt?

Jeg kommer til å fortsette å lete etter hunder.                   

Jeg kommer til å fortsette å bli kjent med nye mennesker.                                   

Jeg kommer til å fortsette å utvikle meg og mitt.

En sirkussjonglør slutter ikke å jobbe selv om han får en brennende kjegle i hodet.

Jeg oppfordrer alle til å stikke hodet opp og ut. Det er absolutt verd det!

-Anita-