Livet i et kollektiv! –Og tvangstankene

Nå har vi snart levd sammen i et år! Papirjubileum blir det da. Jeg og denne halvsvensken fra Halden. Jeg, som går inn et rom og eier det. Jeg, som skravler i eninga uten å ense om motparten faktisk lytter. Jeg! Og Linda! Linda, som hverken er sjenert eller forsagt, men forsiktig. Linda som i et rom fullt av mennesker skrider behagelig rundt som en malende katt. Linda!

Eller er dette en sannhet med modifikasjoner? Er jeg så voldsom og hun så forsiktig som først antatt, eller hadde vi bare behov for å bli kjent først…

Linda var egentlig en venn av en venn, eller en kjæreste av en venn. Jeg husker ikke detaljene, men de flyttet nå fra hverandre og Linda flyttet inn her. Linda flyttet inn her 1. juni 2012 for å bli frem til høsten samme år. Ting skjedde og «samboerkontrakten» ble forlenget av seg selv.

Det skulle vise seg at Linda og jeg utfyller hverandre på en suveren måte. Jeg roter, hun rydder. Jeg søler, hun vasker. Jeg bruker, hun handler. Og sist men ikke minst:hun kokkelerer, jeg spiser! Genialt mener nå jeg. Det kan vel hende jeg gjør litt også forresten. Jeg husker bl.a. at jeg bar inn en kurv med ved inovember. Ja, også grillet jeg vel i sommer. Bærer ved og griller? Har jeg blitt mannen i forholdet? 

Bare for å få det på det tørre så er Linda kvinnelig orientert. Jeg er mannlig orientert. Hun leier et rom! Eller det var vel det som var meningen. Og det er litt rart i seg selv siden jeg ikke hadde noe ekstra rom til rådighet. Vi har i hvert fall endt opp med at jeg sover på sofaen… Men du verden så mye artig vi har hatt på veien. Det er forresten kjempemorro og la folk som tror vi er mer enn venner,tro det. Alltid godt å ha noe å le av. De som kjenner oss, vet bedre!

For å ta det fra starten så sov jeg og Frøya i min big size seng i andre etasje. De fleste som blir over sover i den senga. Jada, det går fint det. Frøya hadde eget rom oppe men det ble ikke brukt noe særlig. Alle inn i senga som blir slukt av vegger, tak og en altfor stor tv. Det er best å være sammen. Så hadde vi det sånn da… -Jeg, Linda og ungen i senga foran tv’n. Frøya sover svært urolig og jeg og den andre voksne hadde 23 centimeter hver oss på sidene, ungen snurret rundt som en snurrebass i midten. Jeg har både en førskolelærer og en barnevernspedagog i omgangskretsen min. Begge prøvde å banke inn i skolten min at ungen måtte sove alene, i egen seng. Jada,jada. Sånt gnål! Men selv om hun sov urolig var hun deilig å ligge inntil og kladde på! Snurringen eskalerte og Linda havna på sofaen. Plutselig en dag fikk jeg ånden over meg og begynte å rydde på roterommet nede. Ja, egentlig har jeg tre soverom, men med alt rotet mittt rengs flere roterom. Nå har jeg flyttet alt rotet ut i garasjen så nå er den full. Bilen står ute, men det tåler den. Fine Volvoen! Vel, det ble rom til ungen, med seng og gode greier. Jeg og Linda ble igjen i senga.

 

På grunn av sosiale medier har Linda nå fått seg kjæreste. Vakre Karianne fra Volda.Endelig skulle hun komme på besøk og jeg tok selvfølgelig sofaen. Hun kunne bli en uke, det skulle jeg overleve. Men etter den uka hadde jeg liksom funnet min plass. Nydelig sofa. Like god å ligge på som den var billig å kjøpe. Og Karianne kommer igjen og igjen! Veldig hyggelig.

Det som ikke er like hyggelig, er de blå håndklærne. Jeg bryr meg ikke om stort, men de blå håndklærne på badet MÅ brettes på en spesiell måte. Dette vet Linda ingenting om før hun leser denne bloggen. Hun bretter de blå håndklærne feil. Jeg får hjerteklapp og høy puls når jeg går inn på badet. Noen ganger bretter jeg dem på nytt i hemmelighet. Jeg prøvde å overse det lenge, men det gikk ikke. Og jeg kan virkelig ikke si noe om det. Dette menneske som kom inn i livet mitt på en høyst uventende måte, som ikke bare vasker sine egne klær men alles, som ikke bare lager mat til seg selv men alle, som ikke bare rydder for seg selv men alle, kan bare ikke få inntrykk av at jeg er misfornøyd. Denne jenta som hjelper til på flere arenaer og som har blitt en fantastisk venn og støttespiller må ikke få inntrykk at av hun ikke gjør ting bra nok. ALT ER BRA NOK! Dette er mine tvangstanker, og jeg har flere… Hjelpes! Ps. Hvis du, Linda har lyst til å brette de blå håndklærne på min måte så er det morro. Men ikke viktig. Jeg bryr meg egentlig ikke…??? Uææææ….

Jeg skriver om noe annet før jeg returnerer til de resterende tvangstankene. Det kan fort bli litt mye… 

Mange synes ikke noe om ting jeg gjør eller valg jeg tar. Det er så rart, men hvis jeg tar bevisste valg som ikke ganger andre så blir jeg fratatt ansvaret for valget. «Det kan jo ikke være Anita som har bestemt dette!» Eller «Hvem har lurt Anita til dette da?» Et interessant og underholdende fenomen. Det er mange som stusser på denne sammenboingen også. 

«Bor Linda hos deg FORTSATT????» 

«Ehhh… ja…gjør det deg noe?»

«Nei, men det er jo rart!»

«Hva er rart med det?»

Ingen gode svar på det! Hva er problemet egentlig? Hvem sier at alle voksne må bo i hver sin bopel? Kollektiv er liksom forbeholdt studenter?? Jeg er stundet! Jeg studerer livet! Så er det vel greit med kollektiv da!

Den siste tiden har jeg på andre arenaer enn hjemmets institusjon sett at Janteloven fortsatt lever. Og misunnelsen er større en kjønnsdriften hos enkelte. Er det sånn? Er det misunnelse? Det er jo ingen hemmelighet at jeg og Linda har mye morro.Og denne løsningen gagner begge både praktisk og økonomisk. Men nei, så primitive er vel ikke vi mennesker lenger. Det må være en annen grunn til at 
det irriterer rompehåra av folk at jeg og Linda fortsatt deler hus! 

Flere tvangstanker? Glass! Nå blir nok Linda enda mer sjokka for jeg setter jo glasshulter til bulter selv. Ja, men i system! Regelen er som følger: Det er kun det som står i glassskapa som skal stå der. Den krystallskåla jeg bruker til Bridgeblandinga mi må ikke stå oppe på creme bruleê skålene, og de små ikeamelkeglassa må stå på høyre side nederst. En med bunnen opp, og oppå der, en med bunnen ned. Også blir det feil med kopper i glasshylla… Men igjen! Jeg har skjønt at det blir (p)sykt å korrigere noen for uvesentlige feilplasseringer av glass så lenge selve huset er i ferd med å kapitulere.

Den siste:Oppvaskmaskin og vaskemaskin! Kan de skrues av når de ikke er i bruk? OMG… 

Jeg har googlet tvangstanker!  Wikipedia deler inn i tvangstanker og tvangshandlinger. Dette er visstnok et eksempel på en tvangshandling: Oppstilling ogorganisering i perfekte rekker, rette vinkler etc.

Hmmm…. Ser du, Linda! Jeg kan ikke noe for det!

Linda har familie og nettverk i Halden og en dag hun kom derfra ringte hun før hun kom hjem: 

«Finn frem et hundebur!»

«Hæ, hvorfor det?»

«Jeg har med meg en due!»

Ja, det er helt naturlig. Ta en tur til Halden og kom hjem med en due. Det skjer meg støtt og stadig…  Hun kom hjem med en liten dueunge som hadde falt ned fra et tre. Vi ga denne dua all verdens pleie og omsorg menden måtte dessverre avlives. I den grad opplevelser har en mening vil jeg tro at denne lille dueungen sin oppgave var å bringe meg og Linda nærmere. Dette var vårt første prosjekt sammen. Og selv om dua måtte dø, var ikke oppdraget mislykket. Vi kom mye nærmere hverandre!

Jeg skrev innledningsvis at Linda er den malende katten av oss to. Den siste timen har skravla gått i ett. Hun er nå mer den katten som stryker halen rundt og rundtbeina. Høylytt og oppmerksomhetssøkende.  Jeg har prøvd å svare svadasvar for og ikkevære uhøflig, men da tok det bare helt av. Hun lurte:

«Skal jegfortelle deg en historie?»

Seriøst?

«Ehh… kan du vente til jeg er ferdig med dette innlegget? Som jeg for øvrig sliter litt med når du er som en foss… hvorfor skravler du sånn egentlig?» '
«Fordi jeg er nervøsfor innlegget!»

Hahahaha…Hun vet det er om henne… Nå fikk jeg egentlig litt dårlig samvittighet. Skal gjøre det godt igjen når innlegget er publisert. Gleder meg til historien.

For øvrig håper jeg at Linda driter i hva folk synes og mener og at hun blir. Så lenge det er riktig for oss!

-Anita-