Blogging 7 dager til ende....?

Jeg har så lenge jeg kan huske skrevet sanger til festlige anledninger. Det har blitt en og annen tale opp igjennom også. Men at jeg skulle ende opp med Sherry, bridgeblanding og blogg hadde jeg aldri trodd. Jeg ser at grammatikken kan jobbes med og skrivefeilene hjemsøker meg. Uansett hvor mange ganger jeg korrekturleser finner jeg feil når jeg leser igjen etter noen timer. Hva skjer med det? Jeg fant jo ikke en feil før jeg la det ut… Mitt problem er det motsatte av Øystein Sunde sitt i sangen om sokkene hans. De forsvinner. Kanskje jeg skal gi innleggene en runde i AEG’n før jeg legger de ut. Da blir nok skrivefeilene borte.

Jeg la hodet i bløt for noen dager siden. Det resulterte i fiskehud i panna og 17 nye innlegg. Dvs. de er ikke skrevet enda. De ligger og venter i stikkordsform. Lurer på om de kommer ut…

Dette er det syvende innlegget. Jeg vet om en som holdt på i syv dager før han var ferdig. Jeg er ikke ferdig. Jeg har mye på hjertet, men jeg kan ikke fortsette å sitte til langt på natt lenger. Her er hest, hund og barn som skal både fores og luftes. Og hunder som skal fanges. Det er det nok å henge fingrene i, så kanskje det fra nå av ikke vil komme nye innlegg hver eneste dag.

Når jeg startet min lille bloggkarriere for en uke siden visste jeg ikke hva jeg gikk til. Litt som Pippi; «Dette har jeg aldri gjort før så det går sikkert bra!» Og det har det jammen meg gjort. Jeg er helt overveldet over tilbakemeldinger jeg har fått og får på telefon, sms, pm, veggen på facebook og her på bloggen. Jeg bøyer meg i støvet, takker og er ydmyk.

Jeg regner med at det skinner igjennom at jeg ikke har laget denne bloggen alene. Innleggene er selvfølgelig mine, men utformingen har jeg fått hjelp til og retter en stor takk til Anne. Tusen takk. Jeg ønsker også å takke Bordertroppen sine eiere, Lisbeth og HK for spesiell god støtte med delinger og link på hjemmesiden.

Jeg burde kanskje gjort litt research. Muligens burde jeg lest andres blogger for å se hvordan det skal gjøres, men jeg er ikke sånn. Jeg er en av de som skrur sammen skapet først og når det har blitt skjevt så ser jeg på bruksanvisningen. Etter at jeg har sett på bruksanvisningen konkluderer jeg med at det er sjarm med et skjevt skap. Spiller det noen rolle? Nei, da passer det til resten av huset.

Det eneste jeg tror jeg har skjønt er at jeg skal skrive hva jeg har på meg. Nå kommer det her en gang for alle. I 99 % av min våkne tid oppholder jeg meg i billige klær fra Gina Tricot. Hvis jeg går ut smeller jeg bare på meg travdressen min. Helt genial. Lukter litt hest, men varm og god. Hvis noen har problemer med hestelukt er det bare å holde seg unna. Jeg har penklær også. OG dansesko, men de ligger igjen i stallen fra julebordet i 2011.

Blogg! –Alt koker ned til dette? Hva vil DU lese om? Jeg kan skrive og skrive og skrive helt til Unni Lundell ringer og ber meg ta med e bøtte brennvin og komme til hytta hennes for å skrive mer. Det hjelper akkurat ikke noe hvis ingen leser.

Jeg er skapt sånn at jeg deler det meste med de fleste. Det er dog noen temaer jeg kommer til å styre elegant unna. Jeg har mange meninger om mye men jeg bryr meg for lite til å kunne argumentere i øst og vest. Jeg kan komme med en og annen liten halvsaklig utblåsning, men jeg er ingen politiker.

Det provoserer forresten…. –å unngå argumentasjon…. «Hva mener du med det?», «Hvorfor mener du det?», «Hva legger du til grunn for dine ord?» Og når jeg trekker på skuldrene og lar det fungere som et svar, ja da er det noen som blir lilla i hodet. Det er litt morsomt egentlig. Er det ikke ytringsfrihet da? Hvem er du til å dømme meg? Innebærer ytringsfriheten at vi er pålagt å komme med minst 7 argumenter dersom vi mener noe? Nei! Derimot omfatter ytringsfriheten retten til taushet! Oi, se det ja. Og enda verre: Jeg kan faktisk velge og ikke bli informert dersom jeg ikke ønsker det. Dette betyr i praksis at jeg kan komme med nærmest hvilken påstand jeg vil (så lenge den ikke oppfordrer til kriminelle handlinger), INGEN kan kreve at jeg skal argumentere for det jeg mener, i tillegg kan jeg holde henda foran øra når jeg får svar. Genialt! En frihet jeg kan like.

Så, hva blir det til? Korte innlegg om hva jeg driver med til daglig? Som en slags utvidet facebookstatus? Eller litt lengre innlegg med større intervaller?

Vil dere se flere bilder av meg i denne settingen? Bloggsettingen… Hvorfor Sherry og Bridgeblanding? Fordi det høres godt voksent og kult ut!  ;) Hjærteblåsefjes

-Anita-