Dugnad dag III og IV (og litt V)

«Mandag i nærheten av Karlshus via mobiltelefon

Anita Nordtug trenger 2 sterke menn i 30 minutter...!»

Sånn startet den mandagen. Det kom selvfølgelig en del kommentarer, men den viktigste fikk jeg på pm: 

Lars Kvaleng:

«Når? Hvor? Hva? kan komme forbi jeg, men har litt å orge her og..»

10:58

Anita Nordtug

«Når som helst Så fort som mulig

Flytte på 20 tunge plater

Bære dem 10 meter

Skomakerveien 14»

Jeg la fra meg pc’n og tok en prat med Linda. Planlegging er viktig! Telefonen ringte før jeg hadde rukket og tenke tanken… Lars sto utenfor. Jeg og Linda hadde løftet på alle platene dagen før. Planen var å kjøre dem på fyllinga, men jeg hadde minst tre problemer. 1) Platene var tunge som bly. Tykke sponplater som hadde stått ute og blitt søkkvåte OGSÅ fryst! Det ville koste nesten to tusen kroner å levere dem i Særp. 2) Det ble litt tungt for stakkars hengeren til Ellen og Arvid som de har vært så snille å låne bort. Jeg visste ikke om det var super smart og kjøre så langt eller om det var lov å kjøre med så tung lass. 3) Jeg har vel egentlig ikke lov å kjøre en så tung henger. DET hadde blitt mange bøter. Som er slags kinderegg fra staten. Jeg har fått nok egg fra staten! Heretter ønsker jeg å legge egg selv om jeg har behov!

  

Jeg slapp å besvare noen av spørsmåla da Lars dukket opp. Jeg og Linda hadde holdt på i flere døgn og tanken på å få platene av igjen gjorde meg kvalm. Lars og Linda bar. Jeg sto og fortalte vitser og tok bilder. Genial arbeidsfordeling! 

SÅ kom Erviken! Etterlengtet!! Vi hadde på forhånd tulla litt med at vi ville være heldige om vi fikk beholde soffaen. Marianne er helt superrå på rydding! Det var så vidt jeg turte å be om pauser. Nå har Frøya brettekanter i skapet sitt. Just saying! Den mest effektive og dyktige rydderen jeg vet om. Lurer på om hun kan trylle egentlig. Ellers vet jeg ikke hvordan hun fikk gjort så vanvittig mye i løpet av bare en dag…

Dette bildet har ingenting med rydding å gjøre. Jeg parkerte på den måten litt tilfeldig! Jeg kan skryte av både Ford, Opel og Audi etter disse dagene, men når alt kommer til alt… -Jeg eier 10 dekar med område, men opp i rompa på Volvon skal de. Det er vel sånn det er da… Ser man en Volvo så faller det seg helt naturlig å plassere seg som nummer to og tre osv.

Etter jobb kom Andersen med sin kjære. De kom mette og klare for arbeid. Kasting av gammelt skrot, rydding og vasking av gårdsplass. Og det var nøysomhet! Ikke noe av det de gjorde var overlatt til tilfeldighetene. 

Jeg måtte bite i det sure eplet og kaste gammel vin også. Jeg fikk en gang en treliter med rødvin. Den var av uviss grunn ikke god. Jeg lot tvilen komme druene til gode og lot den hvile noen måneder i posen sin før jeg prøvde igjen. Da tok jeg den med på fest til Ellen Næss. Fortsatt ikke god! Tvert imot enda verre. Jeg slapp til litt mer luft og lot den ligge en stund til. Denne vinen har fått utallige muligheter til å vise seg fra en bedre side, men den gang ei. Den ble merkelig nok bare surere og surere. De siste seks månedene har jeg konsekvent holdt meg minimum tretti centimeter unna. For sikkerhets skyld. Nå ligger den i rørsystemet! Håper det ikke etser hull.

Tirsdag! Ny dag, nye muligheter, nye planer! Hengeren som De tre museterer fylte opp på mandag skulle tømmes. Anne ble over så vi skulle komme i gang tidlig. Vi skumpet oss ned til Solli og fikk fylt luft i dekkene på hengeren og tok for hyggelighetens skyld veien over Veum til Øra i Fredrikstad! Til og med søppleplassen er flott i den byen!

I fjor så hadde jeg en plan om hundegård! Jeg gjorde som jeg pleier, handlet før jeg fikk tenkt! Jeg lånte bilen til pappa og dro og kjøpte tretti gjerdestolper på Råde Mølle. Jeg kjøpte selvsagt den største og mest solide typen. Den som er umulig å få ned i jorda, med mindre det er blåleire som suger sjøl. Et håpløst prosjekt. Nå var det på tide å levere de tilbake. Jeg ringte på forhånd og var forberedt på å legge de ut på Finn.no. Det slapp jeg. En hyggelig stemme på Mølla gjorde det klart at vi kunne «hærte» (møtes på halvveien) med tanke på pris. Av tretti stolper var tjue fastfryst! Men med spett og livsglede gikk jeg og Anne løs på oppgaven. Vi kjørte bort med femten og ga beskjed om at vi skulle komme med de siste femten når de fikk tint opp. De ble levert klokka 15.45. Mølla stenger kl 16.00. Han trakk jo litt på smilebåndet han som hjalp oss der borte, men jeg sa høyt det jeg antok at han tenkte: «Du vet, kjærringer assa!» Han nikket oppgitt og bekreftende. Artig fyr. Vi fikk ledd litt der også.

 

Innimellom all kjøring og løfting fikk jeg tatt en god slump telefoner og vi fikk handlet mat. Jeg tenkte det var greit å spandere en velbrent grillpølse til mine arbeidere. Andersen og Maren dukket atter en dag opp etter jobb og gjorde sine oppgaver med glede. Anne, Andersen og Maren dro hjem. Jeg og Knophen satt igjen. Jeg husker ikke om vi pratet noe særlig. Mulig vi kommuniserte via pm.

Onsdag var siste dugnadsdag. Siste hånden på verket. Vi holdt på til vi nesten svimet av. Rundt midnatt. Da hadde vi en ti minutters jobb foran oss før alt var i orden. De ti minuttene tok vi klokka 07 på morgenen i dag! 

TUUUUUUUSEN TAKK for all hjelp! Uten dere hadde ikke dette gått. Dere er fantastiske. 

-Anita-