For to år siden skrev jeg om Einar Rose og Ole Høiland. Jeg mener
fortsatt at Mr. Christian Grey er blåbær i forhold til mange gamle
tekster og filmer.
I sikkert 30 år har hodet mitt masseprodusert
ideer. De fleste er dårlige, noen er bedre. To av ideene som har dukket
opp den siste tiden må jobbes mer med. Det var det denne kvelden skulle
gå til. Det, pluss litt annet. Det er faktisk utrolig hvordan gamle
relasjoner like tilfeldig som plutselig dukker opp igjen. Men det
forholdet kan jeg muligens pleie samtidig. Alt annet får vike. Som
vanlig i Mr. Grey’s liv.
Etter å ha lest slaktingen skjønte jeg at noe hadde gått veldig galt. Enten dårlige skuespillere eller de hadde ikke fått med seg essensielle detaljer. Eller andre ting. Så fikk jeg høre at den aldeles ikke var så værst. Men ingen jublet.
På nest siste rad, midt på. Salen var nesten tom men jeg var ikke overrasket. Jeg har vært på kino i Rakkestad før og det har aldri vært så mange der som det var idag. Idag var vi sytten totalt. Syv rader foran meg satt det fem voksne damer. Etter utseende å dømme altså. Etter fnising å dømme: fjorten. Og det var før filmen startet. Det var reklame for kondomeriet. Verdt å fnise av når du har fyllt peppermø-alder og vel så det. Jeg var redd de skulle holde på sånn hele filmen og redselen var berettiget.
Jeg gjorde mitt for å skjerme meg fra fjortissene og svømte inn i Mr.Greys verden uten badering. Håpet han tok meg imot. Og tok vare på meg og guidet meg. Som han gjorde med Anastasia. For det gjorde han.
Kvinnegruppen Ottar er jo en av de som har forsøkt å boikotte den filmen. Det skal ikke glorifiseres at menn banker kvinner. Det er jeg helt enig i. Men det er jo ikke det som skjer her. Jeg blir så skuffa over hvor trangsynte de er.
Først ble jeg skuffen når jeg registrerte at filmen startet et godt stykke inn i første bok. Så etter noen minutter ble jeg positivt overrasket. Filmen hadde humor og jeg kjente igjen handlingen fra bøkene. De hadde fått med detaljene. Smilet hans, rykningene i leppa og de fire blikka. Det arrogante blikket, det usikre blikket, det sinte blikket og det adrenalinfylte blikket. Så ble det i motsetning til bøkene litt langtekkelig. Hvor i all verden ble det av alle Ana’s orgasmer? Jeg skrev jo om Christians bommert....
Oj... Og mens jeg nå skriver dukker det opp på NRK’s elendige “trygdekontoret” en kvinnelig professor. Dette er “Keiserns nye klær” sier hun. Dette er gammelt nytt. Hvis man har opplevd traumer og er litt “ødelagt” som hun sier, kan slike filmer og opplevelser være støtende. Hvis ikke så kan man lett bli tent. Nuvel, det er vanskelig å holde hodet kaldt nå og jeg merker jeg skriver rotete.
Tilbake til hva jeg skrev på facebook om Christians bommert.
“Overgrep er når noen ikke vil! Anastasia kommer tilbake for mer. Igjen og igjen! Han var kanskje litt drøy en gang... Men det fikk de ryddet opp i. Mer og mer sikker på at dette er en viktig film og se. For alle! Ottar må roe seg litt...”
Jeg mener det virkelig. Så fryktelig frekt og stygt å blande kvinner som er utsatt for overgrep inn i dette.
Jeg har fra jeg leste bøkene vært overbevist om at dette handler om makt og kontroll. Det var kult å se at dette kom klarere frem på filmen enn i bøkene. Makten skiftet hånd. Fra den ene til den andre og tilbake igjen. Minst femti prosent av filmen var makten i Ana’s forvaring ;)
Så begynte det å spre seg en type panikk da jeg var så dum og så på klokka. Det var førti minutter igjen og orgasmene hadde ikke startet engang. Jeg bestemte meg for å tro at jeg kunne forvente meg en quick-fix løsning på resten av filmen. Ikke på vilkår at de hadde fått pakket to og en halv bok inn i en drøy halvtime på lerret.
Så begynte de unge og vakre å forberede bøkenes første høydepunkt eller snupunkt eller hva du vil. Hun ba ham vise henne det værste. “Hvor ille kan det bli?” Han viste henne og hun gråt. Da var det fem minutter igjen. “What???” Var det slutten? Er det dette intrykket folk skal sitte igjen med. Alt jeg har sagt og skrevet ble slått rett ned. Hun irriterte meg i bøkene og minst like mye nå. Hvor vanskelig kan det være? Gul kode: "Det nærmer seg at jeg ikke vil mer." Rød kode: "slutt omgående." Hun var helt stille og lot han slå, selv om de på forhånd hadde en helt klar avtale på at hun skulle be ham slutte om det ble for voldsomt. Neida... “får vel la’n holde på så kan jeg heller grine og lage til dårlig samvittighet etterpå”... Pfuff...
Så var det slutt. Ti sekunder før rulleteksten startet gikk det opp for meg at det selvsagt var lagt opp til en oppfølger. Eller to.. Eller tre. Aaaahhhh okay :)
Terningkast 4 fra meg. For de som bryr seg. Forventer meg en bedre to’er ;)
-Anita-