Angsten rir i kroppen. Helt utrolig irriterende. Sitter som
en klump i mellomgulvet. Og jeg lider ikke av angst. Bortsett fra nå.
Tilsynelatende. Skulder’n verker som besatt. Den har ødelagt mye for meg nå. Så
fort jeg har følt meg litt bedre har jeg trent for deretter å ha vondt i tre
nye dager.
Bortsett fra de to elementene så gleder jeg meg helt
ubeskrivelig mye. Gleder meg til å gi alt og ta’n helt ut. Gleder meg til å
være sammen med flotteste jentene igjen og gleder meg til å gjøre en illusjon
til en virkelighet.
Siden jeg ikke hadde spist på mange timer spydde jeg jo bare
slim og syre uten at det gjør det mer delikat. Men jeg er vant til det nå.
Gleder jeg meg, gruer jeg meg, blir jeg ille glad, ille sint eller ille noe
annet kommer brekningene… Skrudd sammen gæli sikkert.
Jeg piska Per rundt på morran og han lystra. Helt til jeg
begynte å peke. Neste steg ville blitt knipsing. Der satt’n ned benet gett.
Sikkert på sin plass. Han gjorde det han kunne for å få meg til å le og slappe
av. Litt irriterende egentlig, men han lyktes til slutt. Veldig forløsende å
le.
Jeg fikk gjort det jeg skulle hjemme med god hjelp så bar
det av gårde. Jeg ville være ute i god tid siden jeg ikke hadde billett. Det
vil si det hadde jeg, men jeg skjønte det bare ikke. Hadde jo bestilt og betalt
og fått mail og fulgt oppskriften og lastet ned app og laget profil og funnet
billetten på appen, men jeg visste ikke om det var nok. Ikke bare å kjøre tog
lenger skjønner jeg. Per og Shot kjørte meg til perrongen men det ble ingen
tårevåt avskjed eller hvite tørkler i lufta. Kanskje de synes det skal bli godt
med litt ro :o
Mens jeg satt og ventet kom det 2 menn bort. Han ene bablet
i vei på et språk jeg ikke forsto. Begge var uten tenner. Jeg tenkte at etter
språket og utseende å dømme så var dette romfolk. Jeg skulle virkelig ønske vi
kunne slått av en prat for jeg har maaaange spørsmål. De kunne hverken norsk
eller engelsk så jeg trakk på skuldrene og prøvde å smile et «beklager, men jeg
får ikke til» smil.
Toget var nesten fullt. Så flinke vi folk er til å kjøre
kollektivt a :)
Veldig bra. Det trodde jeg ikke. Jeg var spent på konduktøren altså. Om han var
av den litt runde typen som kunne ta seg av en jomfru i nød. «Kan jeg spørre om
noe?» Han svarte ja, men det var bare så vidt. Ikke turte jeg å prøve å flørte
heller for det har jeg prøvd før. Den forrige konduktøren jeg flørtet med ville
ha meg med til Gøteborg som elskerinne. Der borte overnattet han nemlig en natt
eller to en gang i mellom. Men det får faktisk være grenser for flying for å få
seg et nummer. Jeg taket pent nei den gangen. Nå tror jeg vel ikke det hadde
hjulpet uansett hva jeg gjorde. Han sprudla ikke for å si det sånn.
Hun var ikke akkurat julenissen på lykkepiller hun ved siden
av meg heller. Hun burde kanskje tatt seg en tur til Gøteborg…
Dårlig nett, vonde seter og trangt. Jeg var sulten også. Det
måtte jeg bare gjøre noe med. Jeg fikk organisert så jeg fant frem det jeg
hadde handla før jeg gikk om bord og etter noen minutter roet det seg. Jeg fant
strøm! YES!!! Viktigere enn O2!
Jeg kom helt til Ringebu før jeg merket at jeg satt feil vei
på toget. Helt i min egen boble.
Det skjedde en del artige stunt på togturen. Mange tanker og
følelser som jeg ikke skal utbrodere denne gangen. Ja, nå Nordtug nå er du her.
På toget til Dombås. Det sitra i rompebollene. Heter det det? Boller? Baller?
Rompeballer? Ja, det er også noe å bruke tid på å lure på.
Jeg gikk meg en tur i kiosken. DER vettu. DER sto det to
kjente fjes. Helene og Ingvill som jeg gikk Instruktør førstehjelp sammen med
tidligere i år. Det var et ukeskurs og vi bodde i leiern så vi ble godt kjent.
DET var deilig det. En klem til begge. Vi skravla så hele angsten bare rasa av
meg. Det var gjort på etpar minutter.
Så fikk jeg melding av Pia. Hvor på toget jeg satt?
Malin og Cathrine er på vei i bil.
24 minutter til toget er fremme. Alle dårlige og destruktive
tanker er borte og jeg vil frem og ut av toget så fort som mulig J Dette blir helt knall
<3 Hvis jeg får til flere innlegg disse fjorten dagene så blir de nok korte
som denne, men da har vi det litt sånn en stund :)
Logger av, høy som et fyrtårn ;)
-Anita-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar