Jeg kjenner
til begrepet rundetider fra flere arenaer i livet mitt. I drosjesammenheng
kjører man for eksempel runder forbi en holdeplass. Det fantes og jeg vil tro
det fortsatt finnes drosjekunder som lukter alt annet enn solskinnshistorier.
Jeg husker luktene som om det skulle vært i går. Alt fra surt hår, sure klær,
gammel svette til god gammeldags møkkalukt! Da snakker vi urin og avføring! Jeg
klandrer dem ikke jeg og jeg vet ikke grunnene til de forskjellige luktene, men
jeg vet dette: JEG VILLE IKKE HA DEM I BILEN!!!
Det ville ingen andre heller. Når en av «lukterne» sto på en holdeplass
kjørte vi glatt forbi, rundt kvartalet og forbi igjen om ingen andre hadde
forbarmet seg over kunden. Til slutt måtte vi bare til pers. Jeg har ikke
veldig dårlig samvittighet. Jeg kjørte virkelig min del av dem. Men dukket det
opp en nummer to samme dag, helst rett etter at sete var vasket og bilen var
luftet da var fingeren kjapt oppe på «pauseknappen» også ble det en pølse på
Esso isteden. Slutt på rundetidene for den dagen.
Det finnes
rundetider på sykehjemmet der farmor tilbrakte sine siste dager. Det var helt fantastisk.
Der er pasientene «låst inne» med et murgjerde for å slippe følelsen av å være
innestengt. I tillegg var det asfaltert en liten «vei» med svinger og kryss. De
var så søte der de «børnet» rundt med rullatorene sine. Farmor boblet av konkurranseinstinkt
så det var ikke akkurat bare og bare å kjøre om kapp. Hun gikk aldeles ikke av
veien for halvskitne knep for å vinne heller. Rundt og rundt på banen sin, like
blide og forhåpentligvis vel uvitende om at noen hadde lurt dem trill rundt. «Vi
må more oss litt i ungdommen» sa hun med et glimt i øyet før hun spolet videre.
I barnehager finnes også rundetider. Eller
rettere sagt i barns verden. Det er jo det samme hvor de befinner seg. De løper
kanskje ikke for å komme først i mål, snarere for å ta igjen hverandre. Hva som
skjer da er uvisst. Det er mulig de bare blir enige om å bytte roller.
Konkurranseinstinktet er ikke fullt utviklet på barn. Det er hverken nøye hvem
som vinner eller hvordan regelverket er bygd opp. Tilsynelatende er det rundene
og latteren som er viktigst! Unger er rare…
Det finnes
runder i psykiatriens verden også. Det er imponerende og fascinerende hvor
mange runder det er mulig for et menneske å gå uten å bli lei. Det har også
ofte effekt, selv om det til tider selvfølgelig bør stoppes om det går for
langt. Om det blir oppkaving i stedet for ro.
På travbaner
og andre idrettsbaner er det alvor med rundetidene. Der kan dem være avgjørende
for om man får leve eller om man skal dø. Primært da baner med dyr. Springer du
ikke fort nok så har ingen lenger bruk for deg. Det er vel ikke like dramatisk
på baner som rommer mennesker, men også der er marginene små mellom hvor vidt
du blir vellykket eller blir en taper.
Egentlig så
er hele livet en runde. Det kommer jo selvfølgelig litt an på hva man tror på.
Hvis man ikke tror på noe så er jo livet som en strek, med en start og en ende.
Kanskje det var sånn Osvaldo tenkte da han produserte «streken» på 1970 tallet….
NRK brukte han som pauseinnslag, men opprinnelig var det ikke derfor han ble
skapt…
Jeg hadde en
gang en kollega som sa at hans liv besto av å stå opp, spise, jobbe, betale
regninger, spise og sove. Også var det visst en slags aktivitet anhver søndag
han ikke ville gå glipp av. Det vil si anhver søndag var jo feil da hans kones
syklus falt på hver annen av disse anhver søndagene. Han var ganske tynn denne
mannen så jeg tror ikke han spiste stort. Jeg tror ikke han druknet i regninger
heller så for uten det han måtte finne på alene i dusjen og all jobbingen var
det ikke stort igjen av artigheter. Han er skilt nå!
Er det mulig
å hoppe av karusellen? Er det mulig å stoppe og springe rundt i sporet, kaste
håndkleet på ryggen og si stopp?
Jeg har jo
en 3-åring hjemme som prater HELE tiden. Ofte får hun svar på sine
millionspørsmål, men noen ganger får hun dette til svar: «Fordi det er sånn!»
Forleden dag undret hun på arbeidslivet…
«Mamma,
hvorfor må du dra?»
«Fordi jeg
må på jobb!»
«Hvorfor må
du jobbe?»
«For å tjene
penger!»
«Hvorfor
trenger vi penger?»
«For å ha
hus og bil og mat!»
«Hvorfor trenger vi penger for å ha det?»
DER ble det
en liten pause på mor…. Med mascaraen i den ene hånda og kaffekoppen i den
andre, men en sko på og jakka på halv tolv… Hæ? Hva var det hun snakket om? Jeg
får nok ingen «årets mor» pris så jeg kan like godt innrømme at det er ikke
alltid jeg lytter når hun prater. Jeg hører og svarer, men jeg lytter ikke. Jeg
hadde grublet for mange sekunder nå så hun tok saken i egne hender og
konkluderte med «Fordi det bare er sånn, mamma!» Jeg måtte haste avgårde den
dagen men har tenkt litt på det i ettertid. Jeg drømmer jo støtt og stadig om
et større hus. Hva om tiden er inne for å drømme om et mindre hus. En bobil…
Hus og bil i ett! Mindre gjeld, mindre jobbing, mer tid… Jeg vet ikke helt hva
jeg skal bruke tiden på da… Spekulere ut dypere svar å servere mitt avkom
kanskje..?? Kanskje det er på tide at Nordtug trer av idrettsarenaen… Det vil
vel bli blåst i en og annen fløyte, men hva er nytt ved det… Kanskje jeg
plutselig flytter inn i DIN hage! Håper i så fall du har strøm å by på. ;)
Ønsker alle en fantastisk dag :)
-Anita-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar