Jeg ser
sjelden på nyheter. Det er forferdelig å si det høyt, men jeg er virkelig ikke
interessert. Jeg kan lese overskrifter og hvis jeg ser noe som fenger så kan jeg
jo lese noen avsnitt. Jeg satt klistret til skjermen i 48 timer 22 juli 2011.
Det skjedde her. Det var voldsomme nyheter. Jeg fulgte også med på 9-11. Stor
tragedie. Jeg beklager, men den daglige dosen med krig og fotball greier jeg
ikke å ta innover meg. Jeg er en av dem som tenker denne «jeg får ikke gjort
noe med det allikevel» tanken! Dette til noens store irritasjon. Jeg velger å
bruke min energi på det som er nærme. På nærmiljøet mitt. På hobbyen min. Der
jeg virkelig kan utgjøre en forskjell.
Ulempen med
dette er at det er vanskelig å debattere. Jeg kan selvsagt slenge ut en eller
annen påstand eller et spørsmål, men jeg har som oftest ikke kunnskap nok til å
stå i debatten. Ikke er jeg interessert i å tilegne meg kunnskap heller så da
er det vel ikke viktig for meg. Det er ikke alltid jeg gidder å diskutere det
jeg er dyktig på heller. I motsetning til den gangen jeg var 18. Da kunne jeg
alt, hadde svar på alt og eide verden. Det er ikke helt sånn nå.
Jeg var en
gang i tiden totalt svart/hvitt! Det fantes ikke en gråsone på mils avstand.
Det har også forandret seg litt. Kan det være en grunn til at vi handler som vi
gjør? Jeg ble for en liten stund tilbake kjent med en mann som jobber med traumer
på ulike nivåer. Kan det være sånn at vi alle er mer eller mindre traumatisert?
Kan det ligge så langt tilbake fra vi lå i mors mage? Hva med opplevelser fra
barndommen? Kan det være opplevelser vi muligens har fortrengt men som ligger
på lur og forsurer dagene våre? Hvis vi har sure dager da. Jeg føler ikke at
jeg har mange av dem, men det kan jo hende at jeg har det. Og ikke ser det.
Uansett hvor
mye eller lite jeg følger med på nyheter eller innehar kunnskap om hva som
skjer i verden av krig og fred og religion og sånn, så føler jeg vel at jeg kan
ha meninger. Jeg kan godt holde dem for meg selv men jeg kan også lufte dem.
Jeg kan i det minste stille spørsmålstegn ved saker jeg undrer meg over.
Akkurat nå undrer jeg meg over offentlige personer. Om de er politisk aktive
eller artister eller på en annen måte fortjener status som kjendis. Hvis de
gjør noe galt, hvis de gjør noe ulovlig. Hva skjer da? All oppmerksomhet er god
oppmerksomhet sier vi om unger. Gjelder det oss voksne også? Er det sånn at
hvis det er litt stille på oppmerksomhetsfronten så er det smart og for
eksempel å fyllekjøre? Det skaper debatt og det skaper oppmerksomhet.
Finnes det
gråsoner i journalistenes verden i 2013? Kan aktuelle saker sees på fra flere
sider? For meg så virker det som vi elsker heksejakten som kommer i kjølevannet
av at en eller annen hel eller halvkjendis driter seg ut. Da kan vi gni oss i
hendene og gosse oss. Vi kan henge de ut på i media. På alle tenkelige og
utenkelige steder og måter. Vi kan slippe å se oss selv i noen minutter, timer,
dager. Vi kan lage store kampanjer og herje vilt. Med andre mennesker. For de
er det, eller? Finnes det et menneske der under alt? Massesuggesjon… Er det et
ord som bør brukes mer i 2013. Til og med i mitt lille land…
Jeg har
skrevet om det før. Hold på hatten! Ikke stikk frem nesa. Janteloven gjelder og
blomster som aldri før. A-kjendis, Å-kjendis og alle i mellom. Alle skal taes.
Og det selv om men ikke har gjort noe ulovlig. Hvis du skulle være så uheldig
eller så full av faen at du tråkker ut i det såreste beddet. Hvis du tramper på
rosebladene og pisser på dem etterpå så skal du ikke bare taes. Du skal
rævkjøres noe så gæli at hverken du eller familien din noen gang kan ha et
normalt liv igjen.
Jeg har en
far som har jobbet i fengselsvesenet i en mannsalder. Jeg har vært med han på
jobb flere ganger og sett hvordan fanger i Norge har det. Jeg har hatt mange
samtaler med min far om hvordan de fangene BURDE hatt det! Vann og brød!
Internett og 3-retters? Nei, vet du hva! Nakkeskudd? På noen kanskje…
Og hva gjør
vi med dem som ikke har gjort noe ulovlig, men som hates allikevel? Ari behn?
Burde han hengt opp/ned noen dager? Hellstrøm? Hva med han? Jo, det vet vi
alle. Akkurat Hellstrøm får Asyl her i Skomakergata! Men hva med alle de andre?
Burde vi satt alle kjendiser som lever «på kanten» på en øde øy? Let’s!
Tilbake til
de som bryter loven. Vi har et rettssystem. Vi har en straffelov. Vi har
advokater, dommere og politikere som fikser den biffen. Men vi får vel straffe litt ekstra vel. Den
dømmende makt har fått en ny betydning. Det minste vi kan gjøre er å lage en
hat-side på facebook. Og en gruppe selvsagt hvor vi kan legge ut bilder av
personer. Vi kan svippe innom photoshop og lage en grisehale og en grisetryne
på en mann som har brutt loven. At ungene hans og kona hans ser dette kunne
ikke brydd oss mindre. Vi kan gjøre mye artig på fotoprogrammene.
Er det en
regel som sier at hvis du handler feil parallelt med at du er mer kjent enn den
gråe mannen i gata så skal du og familien din behandles som søppel i større
grad en om du ikke er kjent? Jeg har ikke fått med meg det. Sikkert fordi jeg
ikke ser på nyheter. Hvis du velger å stikke frem nesa, hvis du velger å ta et
verv eller hvis du velger å ha en sentral politisk rolle så er det en lavere
terskel for å dømmes hardere? Ikke av domstolen kanskje, men av den nye
dømmende makten. Folkets dom!
Det er helt
klart at jeg hater Breivik for det han gjorde. Han skøyt ungene våre. Er han et
monster? Det kan godt hende at han er en slags demon. Dette er en mann som har
skutt og drept mange mennesker og han sier at han ikke angrer. Han er nå
innelåst og jeg håper aldri han kommer ut. Jeg sitter igjen med en vanvittig
sorg på vegne av usannsynlig mange uskyldige mennesker. Jeg sitter også igjen
med en uro. Fordi jeg lurer. Hvorfor klikka han? Er det traumer fra barndommen?
Er det foreldre, medelever eller lærere som burde hatt noe av skylden? Breivik
var ingen kjendis. Han har blitt det nå.
I
Fredrikstad har vi Raymond, I Tromsø har de Oluf, i Rognan har de showmastere,
i Vågå har de ordføreren og i Bjung har de barnehageassistenten. Vi har alle
vårt. Barnehageassistenten ble frikjent,
ordføreren ble det ikke. Hva er lov og hva er ugreit? Hvis min lille Frøya noen
gang blir utsatt for noen slags overgrep vet jeg meget vel hva som kommer til å
skje. Både jeg og Kenneth havner i fengsel. Jeg kommer ikke til å spørre
hvorfor. Men kanskje noen burde gjøre det. Kanskje vi bør lure på hvorfor. Å
spørre! Nei, drit i det! La oss ta i bruk ordet henrettelse igjen. Eller?
Jeg husker
det ble funnet opp en haug med vitser den gangen Bjung-saken pågikk. Et eller
annet med å kjøre gjennom Bjung med sjokoladepålegg smurt på kroppens edlere
deler. Hvem fant opp de vitsene? Barnehageassistenten? Advokaten? Dommeren? Vi
fant opp vitsene. Vi, folket. Vi, den dømmende makt! Hvem tegner grisetrynet på
ordføreren? Kona hans? Eller er det vi det
også?
Om jeg har
et poeng? Det er ikke viktig. Dette er tanker jeg har, retoriske sådann. Kanskje
poenget er at vi bør stille oss i kø på traumesenteret hele gjengen?
-Anita-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar