Bare en onsdag! –Ja, og en torsdag da!

Onsdag startet perfekt! Uthvilt, blid og fornøyd. Jeg forberedte meg til å sitte noen timer på pc med blant annet Nitrogruppa. Jeg fikk en pm av Anne som skulle til Tone og jobbe med hjemmesiden. Bortsett fra at vår første ordentlige hjemmeside blir knallbra bryr jeg meg ikke mye med den. Har for lite peiling. Pm’n lurte på om jeg også skulle ta turen til Vinterbro. Jeg hadde ikke sett Tone siden før hun dro på ferie og siden hun lager verdens beste Latte tok jeg med fir-beinte og dro. 

Fem minutter etter at jeg hadde kommet inn ringte det på døra. Jeg ble litt paff… var jeg ikke inne allerede? Det kom esker! Jeg husker julaften fra jeg var jentunge. Litt samme følelse å åpne disse eskene. Alt måtte testes. De andre smilte litt skjevt men var allikevel ikke vonde og be. Ut og ned på plenen. Resultatet ble over snittet mange bilder…

Etter å ha samlet hodet litt igjen fikk jeg gjort bittelitt konstruktivt før Kenneth skulle komme med Frøya og vi måtte i stallen. Melding om mugg på Sanivara resulterte i en beinvask og litt ekstra stell.

Jeg er ikke glad i eller flink med tall. Men skal det først være tall så skal de være pene. Det vil si at de skal være runde og de skal bety noe. Jeg tittet innom bloggen min og så til min store forskrekkelse at sidevisningstallet var oppe i 10999. Det betydde sekunder eller minutter unna et vakkert tall. Jeg tenkte at jeg skulle sitte og vente. Jeg har et barn som har bæsjet på do èn gang hos meg tidligere og nå var det tydeligvis tid for gang nummer to. Var det virkelig avføring som skulle hindre meg i dette tallet? Jeg sprang vel litt frem og tilbake da og jaggu rakk jeg det. Imellom uhemmet skryt og telling befant jeg meg. Jeg snappet et bilde og sprang ut på badet der jeg var beredt til tørking. Gikk akkurat bra dette også.

 

Vi avsluttet gårsdagen med at Linda prøvde å avlive meg. Jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg trodde vi var venner...???

 

I dag startet det noe annerledes, men ikke mye. Mer av det vanlige morgensirkuset. Etter Frøya i barnehagen ble jeg sittende foran Nitroskjermen og vente på Anne. Hun skulle hjelpe meg å tømme det siste hengerlasset etter dugnaden. Det er utrolig hvor mye latter disse fyllinga-turene genererer. Det var mye spiker i det vi skulle kaste så vi stoppet på Hassingen og Anne spanderte et par hansker på meg. Hun hadde jo sine gode, gamle boksehansker. Etter å ha rygget den retteste ryggingen ever og fått av noe plank kom Anne mot meg og nesten hvisket: «Jeg kastet hansken!» «Hæ? Hvor da? Hvorfor? Og hvorfor hvisket hun? Det viste seg i ettertiden at hun ikke hvisket, men alt bråket der ute overdøvet praten. Eller jeg er i ferd med å bli døv. Mulig en kombinasjon. Jeg snudde meg og der sto den enhanskede banditten. 

(Nå ble det en liten pause her i heimen. Jeg begynner å le og Linda lurer på hva jeg ler av. Jeg reiser meg og begynner å gjenfortelle historien jeg akkurat sitter og skriver på. Jeg ler så tårer og sminke renner og jeg må holde meg fast i benken. Og jeg får jo absolutt ikke fortalt historien. Noe så utgjort for den som skal høre på. Igjen sitter nå Linda med et lite sympatismil og jeg må bare skrive videre. Dette er et knalleksempel på «der og da» historier. Ikke mindre morsomme av den grunn. For meg!)  

Vel, èn boksehanske er fler enn ingen, men det var uttrykkene til Anne som var fantastiske. Der hun sto med lengsel i øynene etter den forvunnede hansken. Vel, vi gjorde oss ferdige og dro til Vestby og leverte hengeren. To små klemmer av vakrevakre Ellen Næss også bar det videre til stallen. Og muggen!

På veien måtte det fylles diesel. Etter å ha sett dette skiltet vurderer jeg bensinbil. DA kan jeg fylle NITRObensin ;) :) 

På vei ut av stasjonen senket jeg blikket. Og fikk se dette vakre tallet. Volvon sin det tenker jeg... Rene tall...

  

Jeg hentet Sanivara og mens jeg vasket bein gikk praten naturlig nok om nedsunkne livmødre og andre familierealsjoner.  Ble vel litt latter her også da vi fikk høre om problematikken rundt kateterisering av damer med… ja, nettopp… -nedsunken livmor. Så skulle Linn hente Jak. Etter fire minutter ringte telefonen og jeg måtte gå ned til Linn. Omar sto utenfor gjerde. Heldigvis hadde jeg tatt på meg skikkelige stallsko så det var uproblematisk å gå ned på et jorde med femten centimeter leire. Vi fikk rask bistand og det hele forløp udramatisk. Tilbake til beinvask og muggbehandling. Jeg konkluderte med at det ikke er mugg riktig enda, men det er jo alltid lurt å forebygge. Jeg avsluttet stalldagen med å fylle kropp og sjel med Sanivaraenergi. Den beste energien.

Vi rakk akkurat å hente Frøya før det stengte også bar det til butikken. På vei hjem så vi dette... Lurer på om Råde Taxi har ordnet seg ny holdeplass...???

 

Derfra og hjem og lagde middag. Jeg burde vel egentlig planlegge fjellturen i morgen, men orker ikke å ha beina lavt. Nå er Hellstrøm over og det er bare å skrive ferdig, gjøre et par småstunt for deretter å finne senga. 

-Anita-