Det er
utrolig hvordan vi mennesker blir vanedyr. Jeg har ikke begynt å kjøre drosje
igjen, men jeg har hatt cirka ti gjesteopptredener i B-237 i Sarpsborg. Av de
10 gangene så har det stått en pepsi max boks og ligget litt drosje-helge-snop
i bilen når jeg har kommet for å hente den. I og med at jeg bare kjører et og
annet skift så har jeg ikke brydd meg om å kjøpe jakke. Jeg har lånt
sjefens. «Vi e ganske lik i kroppen, han og æ»!
Jeg låste opp bilen og satt meg inn. Ikke noen jakke, ikke noe godis og
brillene hans lå der i stedet? Javel? Var det sånn det skulle være nå da. Jeg
lo litt, men det var mest av min egen reaksjon. Jeg gjorde selvfølgelig et
nummer av dette på facebook. Og det hjalp:
Jan Tore Sørli Øy, var litt stressa i dag
glemte jakke å div, men bilen var ren og bra med diesel på`n oxo. Sorry skal
ikke gjenta seg
i går kl. 00:03 · Liker ikke · 1
Anita Nordtug Aaawwww :) Du da :)
i går kl. 00:08 via mobil · Liker
Jeg ønsker
for husfredens skyld å legge til at både han og kona hans er snille, nydelige
mennesker!
Det var en
stille fredag. Det hadde gått troll i ord. To timer og tjueni minutter før den
første turen. Ikke var dem spesielt hyggelige eller. Småfulle, halvklisne
gubber. Høk over høk. Hvem av dem var morsomst… -hvem kunne produsere den
høyeste desibel… -Og han ene kaldt meg «unge dame» med en spydig undertone.
Sånn, ut med dem! Neste!
Den neste
kunden var en helt vanlig dame som skulle fra A til B. Jeg vet ikke helt
hvorfor, men hvis kundene har hund så blir det fort tema på hele turen. Hun
snakket om hunden sin som var en Chihuahua. Det som var litt spesielt og tanken
som slo meg er dette med hunderaser. Det er ikke mange som beskriver hunden sin
som meget spesiell. Hunderasen derimot. Jeg har drevet med hund i mange år og
vet at det er forskjell på hunder. Noen av avlet opp spesielt til jakt, noen
til gjeting, osv. Men dette er hundeGRUPPER. Det er mange raser i hver gruppe. Det
finnes særtegn i de forskjellige rasene selvfølgelig, men når alt kommer til
alt så er jeg sikker på at hund er hund. Jeg sier ofte «hvis det ikke er volvo så
er det bare en bil» Det er en måte å si at jeg liker volvo mer enn andre biler.
Jeg vet jo at det er feil. Alle biler er biler, selv om de har store eksteriøre
og maskinelle forskjeller. Denne damen
jeg hadde i bilen mente dette seriøst når det gjaldt hennes hund. Hun kom med
en lang monolog før hun avsluttet med: «Men du vet, sånn er det jo med
Chihuahuaer. De er ikke som andre hunder. De er meget spesielle.» Jeg svarte at
det må være kult å ha en hunderase som er så spesiell at den nesten ikke kan
betegnes som hund. Hun nikket veldig og smilte bredt… «Ikke sant!» Morsomt og
interessant fenomen. Jeg vet om minst femten andre mennesker som mener det
samme om sin hunderase… Men om det er riktig for dem, så er det helt i orden
for meg. Den samme damen snakket om å gi hundene godis eller ikke. Hun brukte i
den sammenheng ordet «slekkerier». Det ordet har jeg ikke hørt siden jeg var
jentunge. Morsomt ord og det var ingen tvil om hvilken by jeg befant meg i.
Siden jeg nå
har blogget om noen av nettene i drosja tenkte jeg at jeg denne gangen skulle
skrive ned hver tur. Jeg tok med mitt splitter nye nettbrett og gjorde klar et
nytt dokument. Etter disse to turene slo det meg at hvis turene ikke var så
spesielle at de var verd å huske så var det sikkert ikke interessant å lese om
heller. Jeg brukte brettet til spill i stedet.
Jeg oppdaget
ingen døde dyr langs veien denne gangen. Men jeg så dette synet. Ikke like
trist, men ikke mye om å gjøre heller…
Hva bil
angår så må jeg si denne Hyundaien imponerer meg. Jeg kunne sitte som en sjåfør
skal sitte. I tretten kalde, uten å fryse. En asiat varmet meg fra ende til
annen. Det luktet litt stekt bacon, men jeg var varm!
Fredagen tok
seg ikke akkurat opp og sånn pengemessig kunne jeg like gjerne blitt hjemme.
Men da hadde jeg jo ikke fått oppleve frieriet. En ung mann satt seg inn og
skulle være med i cirka ti minutter. Han flørtet og jeg tullet tilbake. Sånt
pleier å generere driks. Jeg måtte ganske fort skru om til mer alvorlig og
streng, men det tente han bare enda mer tydeligvis. Det kom en tirade om blå
øyne og lange negler. Jeg spurte hvor gammel han var. Tjuetre var svaret!
Hehehe. Nattens konge liksom. Jeg lo ikke høyt da. Det ville vært ufint. Han sa
høyt at hvis jeg «prøvde» han så skulle han vise meg hvordan en MANN skulle
være. DA lo jeg høyt. Han tente nemlig på «godt voksne damer»! Da var både
latteren og turen over. Og takk for det. Det var bare betalingen igjen. Bilen
måtte stoppes og lyset måtte på. Han la hånden sin helt ytterst på låret mitt. Jeg
tok hånden hans og flyttet den til hans eget lår med beskjed om at det nå var
nok. Han tok frem hånden igjen, denne gangen på en avvæpnende måte. For å
håndhilse og takke for turen. Det er det mange som gjør. Men da jeg tok den,
vridde han seg på setet så han havnet med ansiktet mot meg: «Gift deg med meg
da! Hvis du er av den typen som mener ting skal skje på rett måte…» Jo, så menn.
Thats me. En slags jomfru i nød. Ikke noe utenomekteskapelig sex på denne
figuren. Jeg satte bilen i «D» og trillet sakte fremover. Et sikkert tegn på at jeg ønsker folk ut av bilen. Som de fleste andre så
tok han hintet. Men den som gir seg har tapt og han måtte selvfølgelig slenge
på et lite blunk før han lukket igjen døren.
Til dere som
vurderer det samme stuntet: Det er ingen trettifemåringer som ser på seg selv
som en godt voksen dame. Jeg har fått et inntrykk av at inni en kvinne, uansett
alder bor det en ungjente. Bruk heller det for alt det er verd.
-Anita-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar