Det skulle blitt Volvo vs Bmw blogg. Av ulike grunner ble ikke det noe av.
Deretter fylte hodet seg opp med lidenskap. Den blir det noe av, men jeg så på Brennpunkt på NRK før jeg la meg. Det handlet om pelsdyrnæringen i Norge i 2014. På under et sekund forsvant alt som assosieres med lidenskap og etterpå har jeg ikke merket noe til det. Jeg har av flere grunner hatt en stusselig dag sånn rent mentalt. Jeg er på jobb så jeg har jo gjort det beste av det. Satt på litt musikk og fant frem ferdiglaget pepperkakedeig. Mens jeg produserte de stygeste og hardeste krydderkakene noensinne ringte telefonen.
Deretter fylte hodet seg opp med lidenskap. Den blir det noe av, men jeg så på Brennpunkt på NRK før jeg la meg. Det handlet om pelsdyrnæringen i Norge i 2014. På under et sekund forsvant alt som assosieres med lidenskap og etterpå har jeg ikke merket noe til det. Jeg har av flere grunner hatt en stusselig dag sånn rent mentalt. Jeg er på jobb så jeg har jo gjort det beste av det. Satt på litt musikk og fant frem ferdiglaget pepperkakedeig. Mens jeg produserte de stygeste og hardeste krydderkakene noensinne ringte telefonen.
Det var moren til han jeg jobber med. Jeg visste hun var på vei til boligen og stusset derfor på hva hun ville. “Finn frem katteburet og legg i en kladd. Du må bli med meg ned i en kjeller og hente en skadet katt”
Mottatt og forstått. Den rosa katteveska med blinkende paljetter sto klar i gangen med et sengeunderlag inni og jeg sto som en prest med skoa på i løpet av atten sekunder.
Jeg vet om to mennesker i hele verden som er mer
glad i dyr enn meg. Denne moren er en av dem. Jeg har jobbet her noen år
nå og i tillegg til å drive med omsorg og pleie rusler jeg med ett og
annet. Jeg har vært på leting etter familiens hund og katt, og jeg har
luftet kaniner i bånd og drevet hinderhopp med de samme firbeinte.
Først skulle vi innom og hente en nøkkel før ferden gikk langt inn i Eidsbergs dype skoger. Egentlig skulle vi ikke så langt men jeg tror vi kjørte rundt og rundt så det virket vanvittig langt. Langt og lenger enn langt, ny feilkjøring. Jeg var ikke sjåfør selv om det kan forstås sånn ettersom jeg skriver. Vel fremme skulle vi altså låse oss inn, skru av alarmen, ta oss forbi en 60 kilos Amerikansk Akita og ned i kjelleren. Der skulle det ligge en katt som var blitt tygd på av denne kjempebamsen i annen etasje.
Jeg gikk inn som nummer to da jeg var den uten nøkkel. Hunden kom umiddelbart mot oss. Hun jeg gikk sammen med kjente hunden og sa navnet hans flere ganger, men han ignorerte henne og la over- og underkjeve rundt armen hennes. Jeg skriver ikke at han bet for det gjorde han ikke. Stor forskjell på dette. Hundefolk skjønner. Selv om han ikke bet hadde han en såpass truende atferd at jeg måtte helt ned i mellomgulvet for å og finne ro. Jeg kommanderte “sitt!” han responerte sporenstreks. Kult :) Jeg prøvde meg freidig på en “bli!” også. Han var utålmodig så jeg fant et bånd hengende i gangen og inviterte til tur. Det var visstnok innafor. Mens vi var ute å trakk litt frisk luft ble katten i kjelleren pakket sammen i den råsa veksa. Vi forlot åstedet som vi fant det og humpet avgårde på veien mot sivilisasjonen. Jeg må legge til at jeg digger denne bamsen og synes han er vakker. At jeg fikk tatt et bilde hvor han ser sinnsyk ut er bare flaks. Ekstra kult :)
Først skulle vi innom og hente en nøkkel før ferden gikk langt inn i Eidsbergs dype skoger. Egentlig skulle vi ikke så langt men jeg tror vi kjørte rundt og rundt så det virket vanvittig langt. Langt og lenger enn langt, ny feilkjøring. Jeg var ikke sjåfør selv om det kan forstås sånn ettersom jeg skriver. Vel fremme skulle vi altså låse oss inn, skru av alarmen, ta oss forbi en 60 kilos Amerikansk Akita og ned i kjelleren. Der skulle det ligge en katt som var blitt tygd på av denne kjempebamsen i annen etasje.
Jeg gikk inn som nummer to da jeg var den uten nøkkel. Hunden kom umiddelbart mot oss. Hun jeg gikk sammen med kjente hunden og sa navnet hans flere ganger, men han ignorerte henne og la over- og underkjeve rundt armen hennes. Jeg skriver ikke at han bet for det gjorde han ikke. Stor forskjell på dette. Hundefolk skjønner. Selv om han ikke bet hadde han en såpass truende atferd at jeg måtte helt ned i mellomgulvet for å og finne ro. Jeg kommanderte “sitt!” han responerte sporenstreks. Kult :) Jeg prøvde meg freidig på en “bli!” også. Han var utålmodig så jeg fant et bånd hengende i gangen og inviterte til tur. Det var visstnok innafor. Mens vi var ute å trakk litt frisk luft ble katten i kjelleren pakket sammen i den råsa veksa. Vi forlot åstedet som vi fant det og humpet avgårde på veien mot sivilisasjonen. Jeg må legge til at jeg digger denne bamsen og synes han er vakker. At jeg fikk tatt et bilde hvor han ser sinnsyk ut er bare flaks. Ekstra kult :)
Jeg tok noen bilder på veien som jeg jo alltid gjør. Jeg visste ikke at jeg skulle bruke dem før en stund etterpå. Jeg bestemte meg ikke for å blogge om "dagen i dag" før jeg hadde tilbrakt ti minutter hos Spydeberg Dyreklinikk.
Jeg hadde egentlig dømt stedet på forhånd for jeg hadde hørt rykter. Aldri har jeg vært der og aldri har jeg møtt eieren av stedet, men jeg forebeholdt meg tydeligvis retten til å forhåndsdømme. Klinikken var stengt, men hun åpnet for denne katten som for øvrig var mye mindre skadd enn først antatt. Heldigvis. Etter en grundig undersøkelse ble de enige om at den 4 kilos
hårballen skulle bli over natten. For sikkerhets skyld.
Jeg
husket ikke helt ryktene men så for meg et lugubert sted med halvdårlige
løsninger.
Jeg ble så glad når jeg gikk inn der. Og jeg ble nysgjerrig. Jeg startet det som senere skulle vise seg å minne om spørretimen i stortinget. Og hun svarte etter beste evne. Og det var bra. “Vil du ha en omvisning kanskje?” Hah... om JEG vil det? Jeg vil alt. Alltid. Jeg hadde pelsdyrdokumentaren fra kvelden før friskt i minne og satt nok ekstra pris på åpenheten.
Jeg har jo ikke akkurat vært rundt om her i verden, men på de årene jeg har drevet aktivt med dyr har jeg antakelig besøkt over snittet mange veterinærkontorer. Aldri sett maken til dette. Jeg måtte stoppe ved den røde streken utenfor den ene operasjons stua. Ellers var både jeg og spørsmålene mine velkommen.
Jeg ble så glad når jeg gikk inn der. Og jeg ble nysgjerrig. Jeg startet det som senere skulle vise seg å minne om spørretimen i stortinget. Og hun svarte etter beste evne. Og det var bra. “Vil du ha en omvisning kanskje?” Hah... om JEG vil det? Jeg vil alt. Alltid. Jeg hadde pelsdyrdokumentaren fra kvelden før friskt i minne og satt nok ekstra pris på åpenheten.
Jeg har jo ikke akkurat vært rundt om her i verden, men på de årene jeg har drevet aktivt med dyr har jeg antakelig besøkt over snittet mange veterinærkontorer. Aldri sett maken til dette. Jeg måtte stoppe ved den røde streken utenfor den ene operasjons stua. Ellers var både jeg og spørsmålene mine velkommen.
Eget rom for kattegjester
Eget rom for hundegjester
Rom for røntgen
Eget rom for behandling av tenner.
Operasjons stue 1 av 2. Nordtug måtte stoppe ved den røde streken på begge.
Kuvøser i 3 forskjellige størrelser
Dusjrom
Eget laboratorie for hastesaker
Stort, flott basseng med sikkerhet i høysete :-)
Eget rom for ultralyd
Eget rom med vann-tredemølle
Og sist, men ikke minst. Noe jeg selv har savnet ved 4 anledninger. Et rom for farvel... <3
Selv om Spydeberg Dyreklinikk er stengt er det åpent på flere måter :-)
Takk for omvisning og takk for flott hjelp med katten som etter etpar sprøyter forhåpentligvis både har mindre smerter og færre bakterier
Vel hjemme møtte vi heldigvis mat. Det tar på å være på tokt noen timer.
Skulle forresten ønske at alt jeg bør holde meg unna hadde vært merket med rødt. Hadde vært mye lettere sånn ;-)
-Anita-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar