Ullared for alle penga!

Siden vi stort sett er kjemisk rene for likvide midler reiste vi til Ullared denne gangen. Som om det ville bli billigere enn de andre turene. Det var flere ting som var annerledes nå. Et nytt tilskudd til gruppa. Eller to da, hvis vi regner med lillefisa. Og Ellen ble hjemme. Ikke nødvendigvis fordi hun ikke ville eller kunne være med, men fordi hun ikke fikk greie på turen før dagen før. Skamme oss. Min feil det da. Som det pleier å være. 

Avreise Skomakerveien kl 12.30. Første stopp etter 3.5 mil selvsagt. Tissing og spising. Ja, også skulle vi møte de andre da. Som kom fra Halden. 

Jeg vet ikke om det var L merket på Forden hennes eller mangel på frokost som skapte dette uttrykket. Jeg ble ille nærvøs av det…   

 

Vi var på daværende tidspunkt 28 mil unna destinasjonen, Ullared. Vi måtte ha enda en pause, med mer tissing og så klart kaffe. Jeg havna i den bilen som var uten kaffekanne og min høyt elskede kaffemaskin hadde jeg forlatt hjemme. Andersen er raus så jeg trengte bare en kopp fra Shell. Billigste bensinstasjonstoppen ever liksom…

Ille blide jenter på tur! Siden Linda er på begge bildene tipper jeg de ble tatt hver sin vei. Eller hun ble kastet ut av Audi’n på grunn av dårlig oppførsel…

Vi vurderte å slippe av disse to her:

Det regnet som om himmelen var åpen, men heldigvis har Audi’n rette, sterke, funksjonelle viskere….

Vi måtte innom en butikk før vi ankom hytta vi skulle bo på. Vi skulle ha mat og noe småstæsj. Det ble til tre timer på senteret. Og nesten fulle biler. Spesielt, siden handledagen egentlig skulle være dagen etterpå… Hesteavdelingen var i kjelleren. Det var bare å følge hestehalen til Ervik.

-Og hvis jeg synes det ble for usikkert å følge hestehalen var det bare å følge dama med ungen på leggen. Er vel på tur

 Heldigvis var gulvet rent...

På grunn av en urinlekkasje var jeg nødt for å åpne en pakke truser til minsta. Jeg la lappen i lomma så jeg ikke skulle glemme å betale, tredde trusene på ungen og gikk fornøyd videre. Jeg gikk glatt forbi både kasse og vakt. Selv om det ikke var store summen ble jeg småkvalm når jeg skjønte at jeg hadde stjålet. Vi var allerede på hytta når jeg kjente lappen i lomma. Vi skulle jo tilbake igjen så jeg slo meg til ro med det. Dag II fant Frøya seg et smykke. Et rosa hjertesmykke. Jeg tok igjen av lappen og puttet den i lomma. Mye kunne skje med det smykket på veien og lapper i buksa pleier å være suksess. Igjen dro jeg gjennom kassa uten å gjøre opp for meg. Jeg stjal for minst 100 sek på den turen. Svinn. Norsk svinn! Beklager Ullared og beklager Boris. Jeg lover Å PRØVE å huske dette ved neste besøk! 

Til dere som tror Ullared bare er et kjøpesenter: Piiiiip, feil. Ullared har faktisk blitt en helt egen landsby. Litt som Dikemark. Jeg kan finne flere likheter forresten. Mellom Ullared og Dikemark.

Ervik har en innebygd GPS som er konstant innstilt på nærmeste campinghytte. Det resulterte i kjapp og effektiv fremkomst. 

Vi hadde hatt nøkkelen til hytta i underkant av ti minutter da det så sånn her ut. Jeg tipper av 90% av rotet var mitt.

Det ble grilling, litt vin og matnyttige diskusjoner. Jordebilkjøring, muslimer, røyking av bibel, mopedkjøring i undertøyet, hjemme-alene-fester (med alt det innebærer), Frøyas mulige fremtidige partnere og problemstillinger rundt det, årer som har blitt stjålet hvor de kriminelle var iført sloggitruser (må også legge til at den ene trusa visstnok også var tyvgods), en jolle som ligger vel bevart på Ertevannets dype grunn og andre skumle historier fra Rakkestad og Degernes’ mørke skoger. Vi fikk løst noen verdensproblemer. Etter Frøya var jeg den første som la meg. Det som skjedde etter det fraskriver jeg meg ethvert ansvar for. 

Ny dag, nye muligheter. Siden vi tilsynelatende aldri har vært utenfor Østfolds grenser hadde vi handlet inn papp og plast. Sist vi var på camping så hyttene annerledes ut. Jeg tror vi må tilbake til midt på 50-tallet. Vi brukte opp resten av pappen til frokost og fikk ryddet og vasket. Jeg tok bilder og gikk litt rundt og drakk kaffe så lenge. Jeg er nemlig best på det. 

Før vi dro fikk vi tatt turens viktigste bilde! Med turens viktigste klesplagg!

Etter nye to timer måtte vi ha påfyll av næring. Mens vi satt der fikk jeg en telefon fra stallen. Det var Linn som kunne fortelle at de siste hestene skulle flytte fra stallen og hvis jeg ikke hentet Sanivara ble hun stående alene over natten. Ingen krise, men ikke langt unna heller. Pulsen steg i takt med at klokka gikk. Nesten som om jeg hadde sprunget hundre meter. Jeg hadde blodsmak i munnen. Etter mange smser og telefoner fikk jeg dette bilde på tlf. Snille, snille Linn hadde bestemt seg for å ordne opp for meg og fikk snille Dorthe til å ta med stuttjukka mi på samme tur som hun hadde sin egen Jak. Alt hadde forløpet seg uten problemer. Tusen takk for hjelpen.

Inn på senteret igjen. Tempoet hadde begynt å dabbe av og vi ble blekere og blekere. Og Frøya sitt volum ble høyere og høyere. To av turdeltakerene begynte å bli interessert i hverandres kroppsåpninger. Det var på tide å stille seg i kø i en av de 62 kassene for å betale. Det gikk også fint. Utrolig nok.

Disse to glimret med sitt fravær, men ellers var alt som det skulle være. 

Tusen takk for turen, mine damer  <3

-Anita-